Rapport nr. 38 /
2009
Fakta:
Dato: 21.11.2009
Type hendelse: Blokkerte rullebane for seilfly på finale.
Fly: LS7 og C-172, LN-GIM og NA.
Sted: ENHS
Pilot: IM: Flygebvis 80 timer C-182: NA
Vær: >5knop, 180-270 grader, hang
Antall om bord: 1 / 2
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Etter å ha fløyet på hang i halvannen time og på en høyde av 600m var
piloten kald på beina og ville ned. Litt høyde ble fløyet av før piloten på
ca 400 meter meldte krossvind. En K21 var da i landingsrunden, og
instruktøren i denne ba fsj i IM vente til de hadde landet. Piloten valgte
da å sirkle litt nord for plassen, og da K21'en var nede meldte han
crossvind på nytt. Nye radiomeldinger ble gitt ved sving til downwind, base
og finale. I finalesvinger oppdager piloten en Cessna som backtracket på
stripa. Cessna’n hadde ca. 1/3 igjen til baneenden på dette tidspunktet.
Seilflypiloten tok da inn bremsen samtidig som han igjen meldte finale, og
var forberedt på å lande over Cessnaen og langt inn på banen. Andre personer
på bakken oppfattet også situasjonen, og meldte også på radio. Til slutt
oppfattet piloten i Cessna’n situasjonen og svingte av banen. IM kunne
landet trygt og fritt, om enn noe stresset fsj.
Kommentarer fra SUK:
Etter fsj vurdering oppsto noe som kunne utviklet seg til en alvorlig
situasjon som en følge av flere uheldige omstendigheter. Radioen i Cessnaen
viste seg både å sende og motta svært dårlig uten at fsj i Cessnaen kan ha
registrert dette ved oppstart og gjennomføring av sjekklisten. Det var mye
trafikk på Hokksund denne dagen, mange radiomeldinger og en fungerende radio
var høyst nødvendig. I tillegg var det kraftig motlys for den taksende
Cessna. Alle involverte piloter og fly var hjemmehørende på Hokksund og godt
kjent med aktivitetsmønster. Fsj antyder i sin rapport at bakketjenesten og
betjening av bakkestasjonen ikke var optimal.
Denne hendelsen fikk et godt utfall, men vi kan lett tenke oss at en
soloelev med mindre erfaring ville hatt større problemer. Hendelsen viser
også hvor viktig det er å ha et våkent øye til aktivitet på bakken gjennom
hele landingsrundet fra seilflyet. Også i denne delen av flygningen må vi ha
alternative løsninger om noe uforutsett skjer. Hva er vårt alternative
landingssted? En anbefaling fra SUK vil være å ta et element som dette opp
på briefing.
En overvåken bakkesjef med bakkeradio ville kunne varslet og avverget en
tilsvarende situasjon. Dette forutsetter selvsagt at alle involverte fly har
fungerende radio, noe SUK anser å være påkrevet under dager med høy
aktivitet som her. Et høyvinget fly som denne Cessnaen har i tillegg svært
begrenset utkikk skrått oppover og til siden fra pilotenes plass i cockpit.
Bakkestasjonen skal på ingen måte være noen AFIS-enhet, men på travle dager
på en liten flyplass som Hokksund vil en aktiv bakkesjef kunne gi god
trafikkinformasjon. Bekkestasjonen vil også kunne fungere godt for et
oppkald med radiosjekk også for motorfly.
Rapport nr. 37 /
2009
Fakta:
Dato: 30.10.2009
Type hendelse: Avbrutt slep
Fly: Piper Cub LN-KCM + seilfly
Sted: ENUL
Pilot: NA
Vær: NA
Antall om bord: 1 / NA
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Det er slepeflygers tredje slep med ny prosedyre ved bruk av forgasservarme
ved landinger. Slepeflyger glemmer å skru av forgasservarme ved forrige
landing og tar av med nytt slep med denne på. Ved avgangen tar slepefly og
seilfly av som normalt på bane 05. Slepeflyger oppfatter så at slepeflyet
ikke stiger like mye som det skal og ser så at turtallet er noe lavere enn
det normalt skal være i luften. Slepeflyger vurdering av situasjonen blir at
flyene har nok fart og høyde til å snu rundt slik at seilfly kan klinke og
lande på bane 23. Slepeflyger gir beskjed om dette til seilfly, som henger
på til de kan klinke og lande. Sekundet før seilfly klinker husker
slepeflyger forgasservarmen, skrur denne av og turtallet stiger. Slepefly
lander som normalt.
Det blir ikke brukt skriftlige sjekklister i flyet, heller ikke ved
utsjekk på flyet, det var derfor lettere å glemme det nye punktet i
situasjoner som krever oppmerksomhet på flere faktorer, som i landing.
Forgasservarmen er plassert ved pilotens albue, ute av vanlig synsfelt.
Kommentarer fra SUK:
Aktiv forgasservarmen tar svært mye av motorens effekt. Ved avgang med
seilflyslep trengs normalt full effekt for å oppnå en sikker og optimal
avgang. Seilflyging fra plasser med 5-800m baner er derfor spesielt kritisk
for dette.
I situasjonen som oppstod var slepeflygers vurdering at seilflyet skulle få
klinge på et egnet sted så lenge det var tilstrekkelig energi (høyde og
fart) til dette. SUK er ikke gjort kjent med hvilket seilfly som hang bak,
men en tyngre toseter ville nok kunne skapt større utfordringer for både
avgangen og første delen av slepet.
Slepeflyging er en sammensatt operasjon og på mange måter utfordrende for
flygeren. Dette er noe av grunnen til at slepflygerutsjekk som et minimum
krever 100 timers erfaring. Operasjonene er innrettet på rutiner og
prosedyrer som for hver syklus skal gjentas. Operasjonen krever også til en
hvis grad effektivitet som i sin tur krever økt oppmerksomhet fra piloten på
rutinene og at disse følges. Sjekklister anses av SUK å være en nyttig å
viktig hjelpemiddel for både erfarne og ferske piloter selv også under en
operasjon som slepeflyging. Etter hendelsen 27/10 (rapport 35/2009) og
testflyging i etterkant var piloten rådet av en erfaren slepflyger til å
benytte forgasservarmen ved landing som nye rutine i slepingen. At piloten
så i neste omgang glemmer å deaktivere forgasservarmen, viser etter SUKs
vurdering hvor vanskelig det er å endre en etablert praksis/rutine ved en
operasjon som slepflyging.
Forgasservarme benyttes i hovedsak for å unngå
forgasserising, som i sin tur kan blokkere for bensintilførselen og motorens
normale gange. SUK er kjent med at klubben nylig har gått fra å benytte
100LL på sitt slepefly til å benytte mogas (bilbensin). I denne prosessen
har pluggene sotet til og fra tid til annen gitt ujevn gange. SUK er av den
oppfatning at mogas i seg selv nok ikke er en selvstandig forklaring på
nedsotingen av pluggene. Store deler av flytiden som er produsert etter
overgangen til mogas er utøvet av et begrenset antall piloter. SUK ser ikke
bort fra at pilotens påvirkning av blandingsforhold ved leaning og eventuelt
mye tomgangskjøring kan forklare sotingen. Hvis dette kan utelukkes bør
motoren sees over av en mekaniker.
Tilråninger fra SUK:
Klubben tilrådes å ta en gjennomgang på sine slepeprosedyrer og i dette også
evaluere operatørmessige faktorer som kan påvirke motorens
forbrenning/soting. SUK vil også anbefale en temakveld for slepeflygerne med
hvor motorteori og prosedyrer samt erfaringsutveksling står i fokus.
Rapport nr. 36 /
2009
Fakta:
Dato: 27.10.2009
Type hendelse: Avbrutt avgang
Fly: Duo Discus XLT og Piper Cub, LN-GXT og
LN-KCM
Sted: ENUL
Pilot: GXT Instruktør 400 timer, KCM - NA
Vær: 0-2/8 skydekke, vindstille
Antall om bord: 1 (2?) + 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Hendelsen inntraff ved avgang på bane 05 da flyslepet ikke fikk nok fart til
å ta av. Seilflyet gjennomførte avgangen uten vingeholder. Slepeflyger ble
først oppmerksom på at avgangsfarten var for lav og ba seilflyet løse ut.
Seilflyet løste ut umiddelbart og landet/stoppet på resterende del av banen.
Slepefly fortsatte avgangen og fløy en landingsrunde. Årsaken til at slepet
ikke fikk nok fart er uklart, da begge pilotene oppfattet avgangen som
normal inntil slepefly ikke kom over 40 knop.
Kommentarer fra SUK:
Hendelsen viser viktigheten av å ha fokus på avbrutt start som del av
nødprosedyren i avgangssjekken. Ved start med både flyslep og motorglider er
det helt vesentlig å ha et avbruddspunkt, hvor starten avbrytes om normale
forutsetninger som hastigheter og høyde ikke er oppnådd. Fra dette punktet
skal det være mulig å stoppe, eller som her ved at slepet ”avgir” tyngde ved
at seilflyet slipper og slepflyet fortsetter kun meg egen masse og energi
til hjelp. Ved motorstart i motorglider (TMG og SLG) skal det fra
avdragspunktet være mulig å stoppe innenfor banens begrensing. Pilotene har
etter SUKs vurdering korrekt avbrutt slepet og løst situasjonen bra.
SUK er ikke forelagt noen endelig konklusjon på hvorfor
farten ikke ble som ønsket i avgangen. Følgende punkter kan alle eller i
kombinasjon være mulige årsaker:
1) Tung og våt bane med høy rullemotstand
2) Effekttap på motor i slepeflyet med tre sannsynlige årsaker
a) Feil på motor
b) Avgang med forgasservarme på
c) Avgang med kun en magnet aktiv
3) Medvind
4)Aktiverte bremser (luftbrems/hjulbrems)
Tilrådninger fra SUK:
Et seilflyslep med Super Cub (160hk) og Duo Discus XLT (startvekt ca 700kg)
på en 700m gress/grusbane skal ikke tilføres mange negative energifaktorer
før marginene for en sikker avgang er spist opp. Dette noe SUK mener at
klubben som operatør på ENUL må legge særdeles stor vekt på i sin drift og
ved informasjon til pilotene.
Rapport nr. 35 /
2009
Fakta:
Dato: 20.10.2009
Type hendelse: Teknisk - løse plugghetter pga. utslitte hylser på
NGK plugger.
Fly: Grob Twin III SL, LN-GCU
Sted: Klanten Flp
Pilot: Instruktør
Vær: NA
Antall om bord: NA
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Ved kontroll etter flyging og før neste avgang kjente vi at en plugghette
var løs. Klubben har innført en prosedyre hvor motoren inspiseres før hver
avgang. Den løse plugghetten ble derfor klemt på plass. Det samme ble
konstater ved neste avgang. Vi tok nå av plugghette for kontroll.
Aluminiums-sylinder som er skrudd på gjengestang på tennplugg (NGK plugg)
var utslitt. Alle gjenger var borte og plugghette ble sittende veldig løst.
Selve aluminiumshode satt igjen i plugg hetta. Sjekket så alle plugger og
hetter hvor samme slitasje ble konstatert på alle pluggene. Klubbens
tekniske ledelse ble kontaktet og nye plugger av typen Champion med fast
hode ble montert..
Kommentarer fra SUK:
Som den rapporterende kommenterer i sin rapport, reddes nok de
forutgående avgangene av et dobbelt tenningssystem. SUK forutsetter at
avgangsjekken inkluderer en motortest med kretsprøve gjennomføres før hver
avgang, noe som vil gi indikasjon på brutt eller dårlig krets.
Det er kjent problemstilling at motorinstallasjoner,
spesielt i seilfly av typen SLG og SSG, har store vibrasjoner med påfølgende
stor slitasje på installasjonen og komponenter. Slitasjen som her omtales
kan med stor sannsynlighet føres tilbake til vibrasjonene.
Tilrådning fra SUK:
Tennplugger av typen NGK benyttes i totakstmotorer for både motorglidere og
i mikrofly. SUK vil med bakgrunn i den rapporten anmode om spesiell
oppmerksomhet ved teknisk inspeksjon/årlig ettersyn av motorinstallasjoner
som benytter NGK-plugger.
SUK har anmodet eier av LN-GCU om å tilføre S/NLF ved
Teknisk komite opplysninger om:
1) Hvilken gangtid har NGK-pluggene hatt - når ble de
skiftet sist og hvor mange timer har motoren gått siden dette?
2) Hvilke rutiner/intervaller skiftes plugger på?
3) Hvilke rutiner/intervaller skifter dere plugghetter og ledninger på?
Rapport nr. 34 /
2009
Fakta:
Dato: 16.09.2009
Type hendelse: Utskjæring etter landing
Fly: Janus CM, SE-
Sted: ENRI
Pilot: 2 svenske piloter
Vær: 3-5/8 skydekke, bølger, vind variabel 5-7
knop 280 grader
Antall om bord: 2
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Ved landing bane 28 skjærer flyet ut til høyre kort tid etter setting ved at
høyre vinge tar i bakken. Flyet stopper ca 30 m fra senterlinjen i noen
mindre bjørkebusker. Det oppstod ingen skader på flyet. Fartøysjefen mente
at rim/fukt på vingen samt noe lav fart kunne være forklaringen på
vingedroppet. Motsol kan også ha vært innvirkende på sikten fremover.
Pilotene har samlet mye erfaring fra et langt liv med seilflyging
Kommentarer fra SUK:
Den aktuelle dagen ble det
utført bølgeflyging på Frya med relativt mye fukt i luften i ulike sjikt.
Flere opplevde å få et tynt rimlag på vingene som tørket opp ved
nedstigningen. Under den aktuelle landingen var det også noen dråper regn i
luften. Nedstigning fra bølgeflygning kan gi endrete flyegenskaper når man
går fra kuldegrader til plussgrader og høyere luftfuktighet som fester seg
på vingene i form av rim, is og/eller vann. Med fuktighet på vingene burde
hastigheten vært økt for å opprettholde flyegenskapene. SUK ser ikke bort
fra at fukt og hastighet har innvirket på utfallet, men at sikten og
synsinntrykkene også var begrenset. Solen stod lavt over horisonten og rett
på landingsretningenn noe som kan ha tatt vekk fokus fra flyfarten.
Rapport nr. 33 /
2009
Fakta:
Dato: 06.09.2009
Type hendelse: Utskjæring etter landing
Fly: ASK-21, LN-GBZ
Sted: ENHN
Pilot: IK1 1200 timer + elev
Vær: 3-5/8 skydekke, vind variabel 3-7 knop 250
grader
Antall om bord: 2
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Under en oppflyging og på start nummer 2 for dagen oppstår det en utskjæring
til høyre etter at flyet har satt seg på asfalt banen retning 15. Noen
minutter før seilfly entrer landingsrunden lander et annet seilfly LN-GDE på
gresset ca 40 meter ut på siden for asfaltbanen. Under landing er
hentemannskap kommet ut til dette flyet og de har vridd flyet 90 grader slik
at det kan dyttes over rullebanen. Flyet blir observert og står stille i
venteposisjon for at det andre fseilflyet skal ha landet. Instruktøren
oppfatter ikke at dette flyet utgjør noen trussel for deres planlagte
landing på 15 asfalt. Gjennomfører derfor en landing og setting som
planlagt, men når hjulbremsen aktivers ved full luftbrems begynner flyet å
dreie mot høyre og i retning flyet som avventet landing. Elev setter fult
venstre sideror når dreiningen begynner, men dette er ikke nok for å stoppe
dreiningen. Flyet fortsetter ut på gresset med full hjulbrems og stanser ca
30 meter til høyre for banen og med ca 80 grader kursavvik fra senterline.
Flyet stopper også under 50 meter fra flyet som ventet. Instruktøren
opplevde ikke denne situasjonen som veldig dramatisk, men oppfattet at vårt
fly hadde retning av ventende fly. Slik han vurderte situasjonen ville de
klare å stoppe før de ville treffe det ventende flyet. Hadde han ikke hatt
denne følelsen av å klare å stoppe ville hen etter eget utsagn gitt fullt
høyre balanserorutslag for å legge ned høyre vinge og gjøre en kontrollert
groundloop.
Kommentarer fra SUK:
Hendelsen belyser hvor viktig det er å opprettholde gode sikkerhetssoner
her under landing, men også under avgang. Kravet er at fly og eller
andre hindringer skal mer enn 30 meter tilsiden for senterlinjen. SUK vil
derfor oppfordre til at det også ikke landes for tett på gressl-etter som på
Starmoen.
Den aktuelle flygningen ble gjennomført med hcp-elev hvor sideroret
betjenes med et håndtak på venstre side. I landing og ved aktivering av
hjulbremsen må piloten flytte venstre hånd fra sideror til luftbrems for å
aktivere hjulbremsen. Dette skal først gjøres når flyet har satt seg og
retningskontrollen er god. I denne fasen og ved en begynnende utskjæring
skal piloten både være rask og tenke klart for å gjenvinne
retningskontrollen. Etter SUKs vurdering er en påbegynt utskjæring som dette
vanskelig å stoppe hvis den alt har fått utviklet seg noe. Denne flygningen
må derfor planlegges med ekstra gode sikkerhetsmarginer.
Rapport nr. 32 /
2009
Fakta:
Dato: 14.08.2009
Type hendelse: Buklanding
Fly: Astir CS77, LN-GGU
Sted: Elvenes Flp
Pilot: Elevbevis 22 timer
Vær: 3-5/8 skydekke, vestlig vind 5 knop
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Mindre – skrapeskader i buken og knekt hjulluke
Hendelse:
Ved innflyging ble landigssjekken med de tre B-er og H-er utført på
downvind. I dette ble også hjulhåndtaket ført frem kom ut og smatt i lås som
det gjorde på tidligere turer. Ved landingen smalt hjulet inn og håndtaket
tilbake. Flyet skled noen meter på buken i gresset før det stoppet. Eleven
hadde nylig tatt utsjekk på flyet etter å ha grunnskolet og fløyet tidligere
solostarter på L-23 Blanik. Dette var derfor den 4 starten på typen. Elevens
instruktør hadde få minutter tidligere landet med Blaniken. Han observerte
derfor landingen fra sin posisjon trukket ut til siden, men ca midt på
banens lengde. Det var ingen bemanning av bakkestasjonen da disse var rykket
ut for øyeblikkelig hjelp i anledning hendelse 31/2009. Instruktøren hadde
fra sin posisjon vanskelig for å bedømme om hjulet var inne eller ute, men
øvrig så landing normal og fin ut.
Kommentarer fra SUK
Uten andre observasjoner og etter instruktørens utsagn velger SUK å
konkludere med at buklandingen oppstod som en følge at hjulet ikke var
tilstrekkelig låst. Håndtaket skal på denne typen føres frem og ut til
siden. Hvis håndtaket er ført frem, men ikke tilstrekkelig ut til siden vil
resultatet kunne bli som her. Piloten var ikke kjent med hendelse 31/2009
før etter landing og var ikke påvirket av dette i sin flygning.
Rapport nr. 31 /
2009
Fakta:
Dato: 14.08.2009
Type hendelse: Avbrutt slep
Fly: L-23 Blanik og Super Cub, LN-GLU og LN-HAR
Sted: Elvenes Flp
Pilot: Instruktørbevis 2100 timer og elev, PPL-A
slepeflyger
Vær: 3-5/8 skydekke, vestlig vind 5 knop
Antall om bord: 2 + 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Seilfly – ingen, Slepefly - total
Hendelse:
I en høyde anslått til ca 550m oppfatter instruktøren at trekket i slept
blir bort, slepflyet synker i horisonten og vinker vagt. Både eleven og
instruktøren griper til utløseren og løser ut. Ut fra høyden og posisjonen
ca 3 km syd av plassen fortsetter turen som normalt for seilflyet. Fra god
høyde observeres så at slepeflyet nødlander på et jorde i forlengelsen av
banen og stopper brått i noen rundballer. Instruktøren overtar da
kontrollene og returnerer direkte til en base og finale for landing med
seilflyet. Raskt får vi tilbakemelding om at alt er ok med slepflyger som
kom uskadd fra sammenstøtet.
Kommentarer fra SUK
SUK anser at pilotene i seilflyet har handlet som opplært i en
nødssituasjon.
Hendelsen med LN-HAR, motorstopp, er under utredning av
SHT. De foreløpige undersøkelsene tyder på at problemet kan knyttes til lite
fuel. Dette kan i så fall være den tredje hendelsen siden 2001 hvor et
slepfly har måtte nødlande av samme årsak. SUK har vanskelig for å forstå at
vi med 150-230 hk slepfly operere i bunnen av tankene.
Tilrådning fra SUK:
Klubbene bes om å etablere prosedyrer for at slepeflyging ikke utføres med
mindre fuel enn å ha 45 min i gjenværende reserve etter et normalt slep. S/NLF
vil legge vekt på problemstillingen i et slepeflyger-kompendium som
utarbeides med tanke på utsjekk av nye slepeflygere.
Rapport nr. 30 /
2009
Fakta:
Dato: 16.07.2009
Type hendelse: Avgang med luftbrems
ute
Fly: DG1000S, LN-GCN
Sted: ENHN
Pilot: Instruktørbevis 650 timer
Vær: 3-5/8 skydekke og svak sørlig vind, termikk
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Rett før avgang, mens jeg satt fastspent, skrudde fsj på computeren i
flyet. Etter dette begynte colibriloggeren å pipe. Han trodde det var
flarmen som varslet om kollisjonsfare med slepeflyet som nå stilte opp foran
han på banen, og tenkte derfor ikke mer på dette. I slepet kom han på at det
var Colibri-loggeren som ga en advarsel om at "Security seal not OK". Logger
lot seg ikke skru av i luften og lyden var såpass irriterende at han valgte
å avbryte starten og returnerte for en umiddelbart l landing. Han landet som
vanlig og stoppet opp nøyaktig der han startet i forrige, fikk så hjelp av
en medhjelper til å skru av pipingen, og satte opp for et nytt slep med det
samme. Det var her jeg glemte avgangsskjekken - jeg var jo helt klar. Jeg
merket ikke noe spesielt i avgangen, men oppfattet på radioen at slepeflyger
(og muligens de på bakken også) varslet om at bremsene var ute. Bremsene ble
da prompte tatt inn, og resten av flyturen forløp som normalt.
Kommentarer fra SUK:
SUK viser her også til rapport 26/2009. I dette tilfelle bekrefter fsj
at han ikke utfører avgangssjekken før den andre turen og årsaken er derfor
klar. Flyet, DG1000S, har såkalt Piggot-Hook som skal forhindre bremsene i å
åpne seg uttilsiktet om håndtaket er ført frem, men ikke til låst posisjon.
I denne hendelsen tyder det på at slepet må ha blitt kjørt med relativt mye
brems ute alt fra de første meterne. Fsj skulle selvsagt ha utført nye
avgangssjekk, men vingemannen har også en oppgave i å se etter at bremser er
inne, dolly er tatt av, hodden er lukket og at trafikkmønstret er ok for
avgang før slepet sendes i vei.
SUK vil også gi en oppfordring til våre slepeflygere om å følge med i
speilet. Å se aktiverte bremser i speilet behøver ikke være så lett. Er
stiget dårligere en normalt og forventet – kikk litt ekstra i speilet og se
om seilflyet har bremse ute. Hvis så er tilfelle send en radiomelding hvis
øvrige marginer tilsier at dette er tilrådelig.
Tilrådning fra SUK:
SUK vil oppfordre alle seilflyeiere til å male bremseflatene i
signalfargen rød eller oransje. Dette vil gjøre bremsene mer synlige for
slepflyger og personell på bakken i tillegg til at flyet også er letter å
oppdage på finalen med bremsene ute.
Rapport nr. 29 /
2009
Fakta:
Dato: 02.07.2009
Type hendelse: Hjul
klapper inn under avgang
Fly: Discus b, LN-GDW
Sted: ENHN
Pilot: Flygebevis 65 timer
Vær: NA Skydekke og vind, termikk
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Under avgang, retning 15 ENHN på asfalt. Før gjennomgang av
avgangsprossedyre tar jeg meg litt tid til å "føle meg hjemme", ved å se
over div. i flyet, blant annet tar jeg en titt på håndtaket til
understellet. Etter dette går jeg igjennom avgangsprossedyre som vanlig. Når
vi begynner å rulle er alt som vanlig og helt fram til jeg skal begynne "å
lirke" flyet av. Da slår hjulet inn og jeg skraper bortover asfalten i cirka
ett sekund, før jeg får flyet av bakken og hjulet ut igjen. Alt virket helt
greit, så jeg bestemte meg for å ta slepet ferdig. Etter at jeg løste ut,
spurte jeg på radioen om hvordan det så ut når det skjedde, men det var vist
ingen vitner til hendelsen. Jeg testet hjulet inn og ut noen ganger og alt
virket bra. Etter landing ble en inspeksjon utført med hjelp av ASL. Det var
kun blitt litt skadde på gelcoat i buken, for bånnkoblingen tok den største
"trøkken".
Kommentarer fra SUK:
Dette er den andre og helt tilsvarende hendelsen bare i 2009 med dette
flyet. Se rapport 21/2009. Flyet har også ytterligere to hendelser 4/2007 og
4/2005 knyttet til tilsvarende problematikk. Ut over kommentarene som
fremkommer i disse tre rapportene synes det som om dette flyet er veldig
følsomt mht å få hjulet i tilstrekkelig låst posisjon. SUK er ikke kjent med
om dette var første avgang etter montering eller om flyet hadde fløyet
tidligere samme dag. Klubbens teknikere har ved flere anledninger sjekket
selve mekanismen uten å finne feil.
Tilrådning fra SUK:
Klubben bør vektlegge ekstra fokus på hjulhåndtakets posisjon ved
utsjekk på typen
Rapport nr. 28 /
2009
Fakta:
Dato: 06.07.2009
Type hendelse: Avbrutt start lavere enn 100m
Fly: ASK-21
Sted: ENHN
Pilot: IK-1 1600 timer, IK-3-elev 230 timer
Vær: 8/8 skydekke i 350-400m, ubetydelig vind
Antall om bord: 2
Personskader: 2 alvorlig skadet (rygg, nakke, kutt og slagskader)
Skader på fly: Total
Hendelse:
Ulykken skjedde under Instruktørkurs på Starmoen. Gjeldene tur skulle
trene leksjon F6 "Balanseror og sideror under selve avgang" samt F5
"Balanseror og sideror rett fram i slep".
I-kursinstruktøren satt
framme og instruktørkandidaten bak i flyet. I-kursinstruktørens oppgave var
og generere vanlige feil som elever gjør (ABC-sleng) og instruktørkandidaten
skal rettlede og eventuelt ta over hvis posisjonen på seilflyet blir for mye
feil i forhold til slepeflyet. I-kursinstruktørens fløy med side og
balanseror, og instruktørkandidaten med høyderor.
Slepet tok av kl 14:11
lokal tid fra bane 1.5 asfalt. Kort tid etter avgang og avbrytes starten på
en høyde anslått av slepeflyger på mellom 200-300 fot (50-100m). Vitner på
bakken har da i forløpet til dette observert at seilflyet hadde pendlet fra
side til side - økende pendler - i det som på seilflyspråket betegnes som
ABC-sleng. Vitner beskriver så at seilflyet sees i en stigende sving til
høyre med påfølgende nesedropp. Flyet treffer bakken med høyre vinge først i
et delvis utflatet stup. Sammenstøtet med bakken skjer ca 50-75m innenfor
terskel 33 og 10-15m utenfor vestre banebegrensning
Det ble umiddelbart ringt
alarmtelefon - ambulanse, politi og brann var på stedet innen 10 min.
Tilgjengelige bakkemannskaper var på havaristedet etter 2-3min. Disse gav
nødvendig førstehjelp inntil ambulansen kom. Pilotene ble fraktet til
sykehuset i Elverum med nakke, rygg, støt og kuttskader.
Seilflyet var betydelig
skadet, 2 brudd i kroppen inkl avslått halebom, delvis inntrykket buk
icockpitseksjonen, brudd i venstre vinge, betydelige skader i vingerot høyre
vinge.
Slepeflyet, LN-EIC,
returnerte og landet tilbake på ENHN etter en kort runde over havaristen.
Kontroll av slepelinen (Tost
linevinsj) umiddelbart etter landing viste at linen og systemet var inntakt
og i normal funksjon.
Kommentarer fra SUK:
Havariet er under utredning av SHT og rapporten inneholder derfor kun
fakta og en kort beskrivelse av hva flere vitner har sett.
SUK vil uavhengig av
utredningen til SHT sammen med fagsjef og ansvarlig I-kursinstruktør se på
rutiner og praksis for gjennomføring av I-kurset og eventuelt iverksette
sikkerhetstiltak.
Pilotene hadde relativt
like skadebilde med ulikt omfang og virvelskader i nakke og rygg som de mest
alvorlige. Begge er i dag utskrevet fra sykehuset og under opptrening og
leging av skadene. Kun tiden vil vise om skadene leges helt eller delvis og
om det vil gi varige men.
Rapport nr. 27 /
2009
Fakta:
Dato: 02.07.2009
Type hendelse: Oppstart av motor over ulandbart terreng
Fly: Nimbus 4DM
Sted: Syd av Osensjøen
Pilot: Instruktørbevis; 2800 timer
Vær: 3-5/8 skydekke, termikk, vind 10 knop fra
270 grader
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Etter en strekktur på 750 km nærmet jeg meg Starmoen og ca 80 km ute syd
for Trysil fikk jeg nok høyde til å gli hjemover med Mccready på 2 for å
være sikker på at det var nok høyde, ca 2400 meter. Skygata mot Trysil så
derimot fin ut, og jeg fortsatte under denne for å få noen flere km til
OLC-konkuransen. Skygata var derimot død, og jeg ente opp på enden av denne
under finaleglidingshøyde, mens jeg lette febrilsk etter stig i noen rester
av kveldstermikk. L-NAV sa at jeg var 130 meter under finalehøyde på dette
tidspunktet. Jeg bestemte meg for å gli mot Starmoen, da denne underhøyde
med McCready 2 oftest er lett å tilbakevinne med forsiktig glidning på beste
glidetall. Mot Starmoen var det helt dødt med et cirrusopptrekk foran solen.
Det begynte å synke mye mot Starmoen, samtidig som det kom mer motvind.
Underhøyden bare økte, og siden det er lite landbart terreng i dette
området, begynte jeg å gli mot sydenden av Osensjøen, hvor det er noen
jorder. Jeg innså at heller ikke disse jordene var innenfor rekkevidde. Min
beslutning ble derfor å starte motoren, med en stor myr som
utelandingsalternativ hvis motoren ikke ville starte. Motoren startet og jeg
kom hjem til Elverum med god høyde.
Kommentarer fra SUK:
SUK velger her å vise til pilotens forklaring og kommentar til
hendelses:
Jeg er ikke særlig stolt av å ha satt meg i en situasjon hvor motoren må
startes over ulendt terreng. Det er ikke slik man skal fly seilfly. Min
lærdom er at jeg skulle ha fortsatt mot Trysil hvor det er flyplass og
jorder, og startet motoren der for så å få nok høyde i dette området før
sikker glidning mot Starmoen var påbegynt. Trysil Flp er en tvilsom flyplass
for en maskin i åpen klasse, men like øst ligger Rørbæknes som er meget
romslig for alle seilfly. Også denne flyplass kunne vært nådd uten problem
om jeg hadde bestemt meg i god tid. Dette er en typisk situasjon som kan
oppstå når man flyr så lenge dagen rekker kombinert med finaleglidning over
ulandbart terreng. Konklusjonen er at skal man fly lenge utover kvelden, bør
siste leg på flyvingen foregå over landbart terreng.
Rapport nr. 26 /
2009
Fakta:
Dato: 29.06.2009
Type hendelse: Avgang med luftbrems ute
Fly: ASK-21, LN-GCJ
Sted: ENHN
Pilot: Elevbevis 16 timer
Vær: 0-2/8 skydekke, termikk, svak vind og
turbulens
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Solotur nr. 2 denne dagen for eleven, med avgang bane 15. Fartøysjef utførte
avgangssjekk, men ble sittende en stund, kanskje 10 min, før slepeflyet kom.
Ny avg. sjekk ble ikke utført før avgang. Bremsene var tilsynelatende inne
og avgangen forløp normalt til over tretoppene i baneenden. Da registrerte
slepeflyger at stiget var dårlig. Han så at bremsene var ute, og ba piloten
i CJ over radio flere ganger om ta inn bremsene uten reaksjon. Eleven sier
at han hadde luftevinduet åpent pga varmen, nesten 30 grader på bakken den
aktuelle dagen, og at han ikke hørte hva som ble sagt over radioen. Han
lukket vinduet og oppfattet så beskjeden, og fikk inn bremsene. Deretter
forløp turen normalt. I etterkant sier eleven at han ikke konkret husker at
han låste bremsene, men at han gjorde sjekken som vanlig. Vingemannen mener
han hørte bremsene bli låst under sjekken. Ved kontroll av flyet i etterkant
fungerte låsingen normalt.
Kommentarer fra SUK:
Hendelsesforløpet er en gjenganger i rapporter og forekommer et antall
ganger per år. I de aller fleste tilfeller skyldes hendelsen at
avgangsjekken ikke er gjort til 100% og at bremsene ikke er ført i låst
posisjon. I enkelte tilfeller er SUK kjent med at bremsene kan gå ut av lås
dersom flyet påføres en belastning, typisk et hopp med påfølgende sammenstøt
med bakken under avgang. Dette synes ikke å være en naturlig forklaring på
denne hendelsen.
SUK anser derfor sannsynligheten stor for at bremsene ikke ble låst i
avgangsjekken eller at de i ventetiden på ca 10 minutter før avgangen ble
åpnet igjen. Generelt vil SUK henstille til at avgangsjekken gjennomføres
umiddelbart før avgangen og at den eventuelt gjentas i sin helhet om starten
blir utsatt.
Det at slepeflyger kan se luftbremsenes er en ekstra sikkerhet når de
først har kommet ut. SUK oppfordrer alle til å male luftbremsenes
bremseflate godt synlige i signalfarge (rød /oransje).
Rapport nr. 25 /
2009
Fakta:
Dato: 22.06.2009
Type hendelse: Kjørte inn i bygning ved transport på bakken
Fly: Ventus 2cT, LN-GRR
Sted: ENHN
Pilot: Flygebevis 280 timer
Vær: NA
Antall om bord: 0
Personskader: Ingen
Skader på fly: Knuseskader i bakkant og vingetipp
Hendelse:
Flyet ble slepet fra grid i bane 15 gress til demontering på
oppstillingsområdet utenfor hangarene. Transporten ble gjennomført med
vingehjul og slepestag etter bil. Etter kryssing av rullebanen i nord
svingte sjåføren inn mot parkeringsområdet i NØ. I denne svingen tok høyre
vingetipp borti fuelhuset, med påfølgende vridning av flyet. Hengslene på
dolly’n ble slått av, mens draget hang igjen på bilen. Venstre vinge slo så
inn i bilen med betydelig hastighet og kraft som påførte skader på flaps og
innfesting av denne, noe skade på vingens overpanel og på innfesting av
haleplanet.
Kommentarer
fra SUK:
Skader av denne art er
både kjedelig og på mange måter unødvendige. I et øyeblikks utenksomhet far
sjåføren påføres flyet betydelige og kostbare skader. Selv i gangfart blir
kreftene store.
SUK vil på generelt grunnlag ikke fraråde denne type transport på bakken,
men oppfordre sjåførene til å vise stor aktsomhet. Under bilkjøring er vi
vant med å fokusere fremover, men med fly på slep må vi også ha ”øyne i
nakken” og tenke på at vi er bredere enn normalt.
Rapport nr. 24 /
2009
Fakta:
Dato: 21.06.2009
Type hendelse: Manglende luftdyktighet
Fly: Ventus 2cT og LS3, LN-GRR og LN-GGR
Sted: ENHN
Pilot: NA
Vær: NA
Antall om bord: NA
Personskader: NA
Skader på fly: NA
Hendelse:
Ved dokumentkontroll i forkant av NM Sportsklasse ble samtlige deltakere og
fly gjenstand for gransking. Ved to av flyene ble det funnet mangler ved
gyldigheten av Luftdyktighetsbeviset og/eller ARC-en. Med bakgrunn i dette
ble flyene nektet slep og deltakelse i konkurransen inntil dette var brakt i
orden. Begge flyene var tidligere i sesongen fløyet uten gyldig
luftdyktighet av samme årsak.
Kommentarer fra SUK:
Ved overgangen til det nye PART-M-regimet den 28. september 2008 synes
det fortsatt å være noe uklart for fartøysjefer og flyeiere hvilke
dokumenter som skal foreligge for at flyet er luftdyktig. SUK velger derfor
ut fra denne hendelsen å redegjøre for dette. I flyenes samlemappe for
fartøydokumenter skal du finne følgende:
-
Certificate of Airwothiness - Luftdyktighetsbevis:
blått av farge og nå i en evigvarende utgave
-
Airworthiness Review Certificat - ARC: Eller en såkalt
N-ARC (nasjonal) med utløpsdato. ARC-en må fornyes hvert år.
-
Certificate of Registration - Registreringsbevis: gul
av farge, evigvarend
-
Radiokonsesjonsdokument: kun for fly med
radioinstallasjon, evigvarende
-
Forsikringsbevis: sjekk gyldighetsdato og at flyet
minst har ansvarsforsikring (avkryssing).
-
Veierapport
-
Noise Certificate –EASA form 45. Gjelder bare fly med
motorinstallasjon
Før flyging bør du også
sjekke ditt personlige flygebevis seilfly, radiotelefonisertifikat
og fallskjermens pakkedato (1. års gyldighet).
Rapport nr. 23 /
2009
Fakta:
Dato: 16.06.2009
Type hendelse: Landing med punktert hjul
Fly: LS8-18, LN-GCG
Sted: ENHN
Pilot: Flygebevis 125 timer
Vær: 0-2/8 skydekke, termikk, svake vinder
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Mindre, skareper i buken
Hendelse:
Fsj merket ikke noe unormalt under selve avgangen. Det var sent på dagen,
alle hadde landet og det var minimal aktivitet. Fsj besluttet å lande på
asfalt med merke midt på rullebanen med tanke for å rulle forbi
administrasjonsbygget, hvor hengeren sto. Fsj beskriver landingen slik:
Hastigheten var på ca 95-100 km/t når jeg flatet ut.
Halehjulet tok bakken brøkdelen av et sekund før hovedhjulet, og jeg
opplevde det ikke som at hovedhjulet traff bakken hardt på noen måte. Etter
ca 1-2 sekunder merker jeg at flyet tippet forover og at buken skrapte i
asfalten. Min første tanke var at jeg hadde buklandet. Jeg rakk akkurat å
konstantere at hjulspaken sto tippet posisjon "hjul ute" og at jeg hadde
stikka "i magen" før flyet hadde stoppet og tippet tilbake.
Etter hendelsen ble slangen byttet med en ny. Da så vi
at det var et lite hull, og at luft sivet ut dersom vi klemte på slangen.
Slangen hadde ikke eksplodert. I tillegg så vi at flere steder at
armeringstråder i dekket gnagd seg inn i slangen og lagd flere furer. Hullet
befant seg i en slik fure.
Kommentarer fra SUK:
Vitner til hendelsen bekrefter hendelsesforløpet. Altså en normal utstålet
landing med hjul ute, men med påfølgende kraftig oppbremsing grunnet
punktert hjul.
Fsj konklusjon er at armeringstrådene i dekket over
lang tid har gnagd seg inn i slangen, og at en av furene ble til et lite
hull under avgangen. I luften sivet mesteparten av luften ut av dekket.
Ved daglig inspeksjon var det ikke noe som antydet
unormal slitasje ved visuell sjekk eller at luftrykket var unormalt lavt.
Normalt skal ikke armeringen i et dekk løsne og påføre slangen slitasje og
hull. Ut over at dekket er påført en punktering av en spiss gjenstand synes
fabrikasjonsfeil å være det mest naturlige forklaringen på punkteringen.
Rapport nr. 22 /
2009
Fakta:
Dato: 16.06.2009
Type hendelse: Luftromskrenkelse
Fly: LS7WL, LN-GIM
Sted: Vest av Braskereidfoss
Pilot: Flygebevis 77 timer
Vær: 3-5/8 skydekke, vind ca 10 knop fra 300
grader
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Fartøysjef er deltaker på strekkleir for første gang. Under første
oppgaveforsøk som gikk fra Starmoen til første vendepunkt Namnsjøen syd for
Flisa var termikk litt tilfeldig og spredt. Ved passering forbi
Braskereidfoss på vei sydover oppfatter fartøysjefen forholdene som usikre i
retning vendepunktet og han velger derfor å krysse Glomma for å finne
termikk under cumulusskyer der. Dette lykkes han i, og i høyde på ca 900m
QNH begynner oppstigingen. Stiget er godt og i perioder 3-4 m/s, noe som
medfører at fartøysjef får fokus på å klatre høyest mulig før han vender
kurs mot neste vendepunkt. For sent blir han klar over at han dermed har
kommet inn i TMA for Gardermoen. Straks han innser dette, setter han kurs ut
av TMA i retning Namnsjøen. Under oppholdet i TMA kom han ca 3 km inn i
sonen og oppnådde en største høyde på 1675m QNH i det han er på vei ut av
TMA
Kommentarer fra SUK:
Hendelsen er rutinemessig rapportert videre til Avinor og kontrollansvarlige
supervisor for Gardermoen TMA. Det oppstod ingen
konflikt med hensyn til andre fly eller trafikkavvikling. S/NLF ble
oppfordret til å benytte hendelsen til å synliggjøre viktigheten av å kjenne
luftrommet og navigere deretter også for seilflygere. SUK viser også til en
tilsvarende hendelse 2/2008 fra Oppdal hvor et seilfly under bølgeforhold
steg opp og inn i kontrollert luftrom. Som ansvarlige fartøysjefer plikter
vi å orientere oss om luftrommet vi flyr i og forholder oss strengt til de
grenser som er satt. Begge hendelsene inntreffer ved at pilotene uten
overlegg kommer inn i et luftrom som krever klarering og kontakt med ATC.
Rapport nr. 21 /
2009
Fakta:
Dato: 06.06.2009
Type hendelse: Hjul klapper inn under avgang
Fly: Discus b LN-GDW
Sted: ENHS
Pilot: Flygebevis 74 timer
Vær: 6-7/8 skydekke, svak vind fra ca 150 grader
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Mindre
Hendelse:
Etter at flyet var rullet til enden av stripa, setter fartøysjef seg inn og
foretar normal avgangssjekk. Flyslepet påbegynnes deretter. Etter at flyet
har rullet ca 100 m, merker fartøysjef brått at flyet begynner å riste og
skake, lar seg vanskelig kontrollere og begynner å skjære ut mot venstre bak
slepeflyet. Fartøysjef kopler fri slepelina etter ca to sekunder fra
hendelsen inntreffer, og flyet sklir i fartsretningen på buken til det
stopper etter ca 20 m. Flyet står fortsatt godt innenfor stripa. Slepeflyet
bremser opp og stopper ved enden av banen. Visuell inspeksjon av flyet
avdekker ingen andre skader på flyet enn den ene hjulluken som falt av og
noen riper i gelcoat på buken foran hjulbrønnen.
Kommentarer fra SUK:
Fartøysjefen skriver følgende om sannsynlig årsak til hendelsen:
Sannsynlig årsak til at hjulet klappet inn, er at en lomme på låret til
fartøysjefens bukse hektet seg fast i hjulspaken uten at den løsnet helt og
uten at fartøysjef merket noe til det da han satte seg inn i flyet.
Tilsynelatende så alt derfor normalt ut i det slepet startet opp, men
vibrasjoner og rystelser under avgangen fikk hjulhåndtaket til å hoppe helt
ut av sporet med den følge at hjulet klappet inn. Fartøysjef var seg bevisst
før start å legge klar utløsehåntaket for slepeline og hadde denne innen
kort rekkevidde fra venstre hånd, noe som medførte at han relativt raskt
fikk løst ut slepelinen, noe som reduserte skadeomfanget.
Flyet har tidligere hatt en tilsvarende hendelse på Vågå. Etter at flyet
var grundig inspisert av flyteknisk kyndig personell, foretok fartøysjef en
ny og denne gang vellykket tur med samme fly. Hendelsen demonstrerer hvor
utsatt hjulspaken på denne flytypen er for tilfeldig utløsning.
Rapport nr. 20 /
2009
Fakta:
Dato: 31.05.2009
Type hendelse: Midair under gaggelflyging
Fly: LS4 og Ventus 2CM, LN-GLE og SE-UNR
Sted: 5km øst av ENHN
Pilot: Flygebevis, svensk seilflysertifikat
Vær: 0-2/8 skydekke, skybas ca 1800m, termikk
Antall om bord: 1+1
Personskader: Ingen/mindre
Skader på fly: Total / total
Hendelse:
Før start på oppgaveflygingen dag 1 av Norgesmesterskapet i junior, klubb,
18-meter og åpenklassen fløy 28 seilfly i nærområdet til ENHN. Starlinjen i
alle klasser var åpen og mange av flyene posisjonerte seg innenfor 10 km og
øst av ENHN før start. Ca kl 13:25 samles to gaggler ved at den nordlige
gaggelen kommer til en sydligere gaggel med avstand 2-3km. Totalt var ca
10-12 fly lokalisert i samme område hvor to av flyene så treffer hverandre i
ca 1600-1700m høyde. Hendelsen observeres av 3 vitner/piloter hvor en
umiddelbart rapporterer om kollisjon i lufta mellom to seilfly. De to flyene
flettes i hverandre og går delvis i oppløsning. Rask kommer piloten i LE seg
ut av flyet, utfører et redningshopp og trekker fallskjerm. Noen sekunder
senere, men også veldig raskt hopper piloten i UNR og trekker nødskjermen.
Begge pilotene lander i skogsterrenget øst av Starmoen, observeres raskt og
hentes inn av hjelpemannskaper. Begge flyene lokaliseres ved at større deler
ligger relativt samlet. Flyenes loggere ble funnet og er sendt til analyse.
Av de to flyene var det kun ett, SE-UNR, som hadde installert FLARM.
Kommentarer fra SUK:
Hendelsen er under utredning av SHT. Loggerdata fra de to flyene, øvrige
deltakere og vitnerapporter vil kunne gi et godt bilde av hendelsesforløpet
som viktig analysemateriale for utredningen.
Den aktuelle konkuransedagene ble kansellert, men selve konkurransen ble
videreført dagen etter. Ved breifingen denne dagen ble det fokusert ekstra
på flygemønster og farer ved gaggelflyging. Senere er det også skrevet en
artikkel om samme tema i Seilflysport 2/2009.
SUK konstaterer at kun det ene flyet hadde FLARM-installasjon, et
hjelpemiddel som kunne bidratt til å varsle pilotene om en mulig fare for
sammenstøt. Gaggelflyging er dog kanskje en av FLARMens svake sider.
Under det tradisjonelle pilotmøte var pilotene for å innføre Flarm som
obligatorisk i norske konkurranser.
Rapport nr. 19 /
2009
Fakta:
Dato: 23.05.2009
Type hendelse: Acroflyging tett på annet fly i luften
Fly: ASK-21 og Twin Astir, LN-GIB og LN-GBZ
Sted: ENHN
Pilot: Instruktørbevis / instruktørbevis
Vær: 3-5/8 skydekke, termikk
Antall om bord: 2+2
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
LN-GIB fløy en introduksjonstur med acroflyging. Turen var varslet på
briefingen kl 10 for gjennomføring kl 13 uten at det ble avtalt noen bestemt
sted med ASL. I forberedelsene til turen blir lufteluken i framsete på GIB
ødelagt og i tillegg oppdages det at mikrofonen i baksete er US.
Instruktøren oppnår radiokontakt med slepeflyet ved å rope høyt til
mikrofonen fremme og turen blir igangsatt.
I 1300m rett vest av ENHN melder så GIB over radio som en blindmelding at
han påbegynner acroflyging i området med påfølgende 360 graders
observasjonssving. I samme stund flyr GLZ på nordlig kurs i samme område. LZ
får indikasjon på sin Flarm at de har møtende fly over og til venstre som de
visuelt også ser. Instruktøren i LZ kan ikke si å ha registrert noen
radiomelding om acro, men ser GIB stupe på og trekk opp i en loop relativt
tett på dem. LZ kaller så opp BZ, flyet de trodde de så men som var IB, og
gjorde oppmerksom på at de befant seg i området. Det kom ingen bekreftelse
på denne meldingen, hvorpå også IB fortsatte sin acroflyging uten å ha
registret LZ. I det flarmen i LZ lyser rødt tar instruktøren i LZ over
kontrollene fra sin elev og endrer kurs vekk fra IB. Acroflygingen til IB
avsluttes i 600m
Flyene lander som normalt. Instruktøren i LZ tar hendelsen opp med ASL.
I ettertid har ASL og begge instruktørene fått kommentere hendelsen ovenfor
SUK
Kommentarer fra SUK:
Hendelsen innehar flere elementer som SUK velger å kommentere.
SUK registrer at begge de involverte flyene hadde Flarm installert og som
i det minste advarte det ene fartøysjefen om at det var annet fly tett på.
De tekniske forholdene ved GIB som fikk sideluken ødelagt og hvor
mikrofonen i baksete var US. Isolert sett er ingen av disse forholdene
kritiske for flygningen. Under en aktiv dag på Starmoen vil allikevel SUK
hevde av sikkerhetsmessige faktorer at både økt støy og defekt mikrofon ikke
bidrag til økt sikkerhet, men tvert om.
Videre anser SUK det som uheldig at acroflyging skjer i samme område som
øvrig trafikk har nedflygingssektor for landing. På briefing bør det avtales
et aktuelt sted dag for dag, eller avsettes et fast område for dette så
lenge annen flyaktivitet er i gang. Videre synes det fornuftig at også
bakkesjef kvitterer tilbake på startmelding for acro ved at også denne
visuelt sjekker området fra bakken.
SUK er videre av den oppfatning at LZ ventet noe lenge med å endre kurs
vekk fra IB når det oppdaget IB, innså at det var acroflyging og ikke
oppnådde kontakt med det andre flyet og de åpenbart ikke var observert. Ved
å vike til høyre på et tidligere tidspunkt kunne LZ som da observerte IB
skapt mer avstand og unngått rødt varsel på Flarmen.
Rapport nr. 18 /
2009
Fakta:
Dato: 26.05.2009
Type hendelse: Fare for sammenstøt med bygning
Fly: Ventus 2cT, LN-GSS
Sted: ENHN
Pilot: Flygebevis, 1030 timer
Vær: 3-5/8 skydekke, Vind svak 270 grader
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Ved landing mot nord (bane 33) velger piloten å svinge av fra asfaltbanen,
ut på oppstillingsplassen og i retning mot hangarene. I utrullingen ryker
bremsewiren - dvs loddefeste i enden på wiren som stopper og fester i selve
håndtaket. Flyet stopper kun få meter fra hangar og ennå nærmere noen
betongklosser beregnet for tjoring av fly.
Kommentarer fra SUK:
SUK velger her å vise til sammen kommentar som for hendelse 15/2008
Normal landingsrunde, med standart utrulling rett frem er SUKs tilrådning
til alle piloter. Dette gjelder også konkurranseflygere med mye erfaring.
Taksing etter landing med seilfly har store fare for å ende med skader.
Stopp i sikker sone og ta jobben med å flytte flyet for håndmakt i
etterkant!
Rapport nr. 17 /
2009
Fakta:
Dato: 26.05.2009
Type hendelse: Avbrutt start, utskjæring ved sidevind
Fly: ASH-26E, LN-GJA
Sted: ENHN
Pilot: Instruktørbevis, 2100 timer
Vær: 3-5/8 skydekke, Vind 270 grader 10-20
knop,
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Ved avgang bane 33 asfalt skjærer flyet ut til venstre etter få meter.
Vinden har gjennom formiddagen vært variabel i styrke, men i hovedsak fra
samme retning. Fsj opplevde at han fikk værhaneeffekt etter å ha rullet
20-30m og at fult motsatt sideror og selv styrbart halehjul ikke kunne rette
opp situasjonen. Starten ble utført med flap i posisjon 2 (nøytral) og ved
verifikasjon av vindkomponent og retning fra vindpølse. Fsj trakk rolig av
gass, slo av tenning og bremset opp mykt og kontrollert uten antydning til
videre groundloop. Flyet stoppet 30-40m fra senterlinja og ut på gressbanen
ca 75-100m fra startstedet.
Kommentarer fra SUK:
Ved sidevindsavgang anbefaler flyets manual negativ flap (posisjon 1) og
fokus på at halen ikke løftes for tidlig. I den aktuelle avgangen ble det
benyttet flap 2. Fsj mener å ha hatt fokus på å at halen ikke skulle løftes,
men har relativt begrenset erfaring med SLG og sidevindsavganger.
SUK anser at retningslinjene i flyets manual, altså negativ flap, burde
vært fulgt. Ut over dette synes piloten å ha kontrollert utskjæringen og
gjort fornuftige og riktige beslutninger.
Rapport nr. 16 /
2009
Fakta:
Dato: 14.05.2009
Type hendelse: Unormal lav utflyging og climbrate ved utklatring
med selvstart
Fly: ASH-26E, LN-GJA
Sted: ENHN
Pilot: Flygebevis, 90 timer
Vær: 3-5/8 skydekke, Vind 200 grader 5
knop,
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Før avgang med motor ble det foretatt vanlig avgangsprosedyre som med fly
uten motor hvor blant annet flap ble satt i posisjon 3 (+10) og brems inn og
i lås. Videre ble det foretatt ny avgangssjekk for motor med oppvarming av
motor til 50 grader (Wankelmotor). I oppvarmingen ble luftbremsen åpnet for
å aktivere hjulbrems som hindre flyet i å rulle. Etter varmkjøring
signaliserte fsj ved tommel opp trykket luftbremsen inn. Vingemannen og
medhjelper var usikker på om bremsen var låst og beveget seg inn forrand
vingen i det fsj gir full gass og begynner å rulle. Vingemannen kom seg
raskt unna og starten gikk. I selve avgnagen gjør flyet et lite hopp og
bremsen kommer ut ved det påfølgende sammenstøte med bakken. Dette
observerte av både fsj og vitne som stod i nærheten. Bremsene ble
umiddelbart tatt inn og låst. Den videre oppstigningen forløp med uvanlig
dårlig climbrate. Fra bakken ble fsj bedt om å sjekke luftbremser ved to
påløpende anrop over radio. Fsj beskriver oppstigningen slik. ”Fra dette
punktet og oppover var det et lite stig – sjekk av farten viste ca 120 km/h
– nesen ble presset oppover med fortsatt lite stig – for meg så mye oppover
at jeg ikke ønsker å presse mer oppover til tross for god fart. Så langt
hadde jeg mer enn nok flyfart med turtall på 6700 til 6800. Etter at
utelandingsmarkene forsvant under meg i antatt høyde 50 m + -, tok jeg en
forsiktig sving tilbake og inn over flyplassen for å sikre at jeg hadde
mulighet for landing. På dette tidspunktet ble det noe mer stig med da flap
fortsatt i posisjon 3. På radioen fikk jeg melding fra instruktør på bakken
om å fly på 90 til 100 km/h – videre at jeg måtte trekke flap til posisjon
4. Da flap var satt i posisjon 4, steg jeg mye bedre og kom raskt opp til ca
1000 m hvor motoren ble stoppet, avkjølt og lagt ned. 25min senere landet
som normalt tilbake på flyplassen”
Kommentarer fra SUK:
SUK mener hendelsen viser hvor komplisert en selvstart kan oppleves for
pilot med liten erfaring generelt eller med lite erfaring på SLG. I dette er
det mye og lære for andre piloter under utsjekk på SLG. Den aktuelle fsj var
under utsjekk på typen og hadde fløyet flyet tre starter i flyslep samt
startet opp og stoppet motoren på bakken et antall ganger før den aktuelle
flygningen. Piloten hadde relativt liten erfaring og ingen tidligere
erfaring med flap, men var omskolet fra flyslept til motorglider på både TMG
og SLG.
I starten var fsj nok veldig fokusert på sine egne arbeidsoppgaver og
sjekket ikke klarsignal fra vingemann før gass ble gitt. Dette i seg selv en
hendelse som kunne medført avbrutt start og skader på fly og personell. I
denne fasen mener SUK det er viktig å gi seg tid, dra av gass til tomgang,
låse bremsen samt se at alt er klart, gjerne via et tegn fra vingemannen før
gasspådraget. SUK mener også at en hjulkloss som fjernes via en snor av
vingemann kan avhjelpe fsj som flyr SLG. Dette gjelder spesielt for fly med
Wankelmotor som skal varmkjøres over noe tid på bakken før take-off.
Om bremsen kom ut som en følge av at den ikke var tilstrekkelig låst
eller at den ble slått ut i hoppet under selve avgangen, er for SUK
vanskelig å fastslå bestemt. Begge deler kan være like sannsynlig. Det som
var bra var at fsj oppdaget dette umiddelbart og låste bremsen.
Flyets manual sier at selvstart skal utføres med flap 4, men at første
del av starten skal gjøres med flap 3 for piloter med liten erfaring og
negativ til nøytral flap for godt øvde piloter. Fsj utførte første del av
oppstigningen med flap 3 (+10) og skulle ideelt sett ha flyttet denne til 4
etter å ha oppnådd styrefart og balanserorskontroll. SUK er av den
oppfatning at dette i seg selv ikke forklarer den dårlige oppstigningen i
første del, men at det selvsagt har innvirkning.
Piloten beskriver videre at han fløy første del av starten på 120km/t med
6700-6800 rpm. Dette er 20-25km/t mer enn anbefalt stigehastighet som er
95km/t (blått merke), men innenfor riktig rpm-setting. SUK mener at
hovedforklaringen til det dårlige stiget ligger her. Energi i motor og
propell ble tatt ut i hastighet fremfor stig. Det kan nevnes at anbefalt
cruisespeed er 135km/t. Fsj beskriver også at han ikke ønsket å løfte nesen
mer. SUK mener her fsj opplever en annen og uvant angreps- og nesevinkle enn
hva han var vant med fra annen type SLG (tyngre 2-seter uten flap). Det
aktuelle flyet har godt med power og stigeevne selv med flap 3 ved riktig
hastighet og rpm. Flap satt i posisjon 4 ville igjen ha hjulpet på en noe
lavere angreps- og nesevinkel, noe fsj også opplevde da han over radio ble
anmodet fra instruktør på bakken om å sette flap 4 og redusere hastighet til
90-100km/t.
Rapport nr. 15 /
2009
Fakta:
Dato: 27.04.2009
Type hendelse: Teknisk – feilmontert wire til bunnkoplingen
Fly: LS8, LN-GAJ
Sted: ENHN
Pilot: Instruktørbevis, 2100 timer
Vær: NA
Antall om bord: Ingen
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Ved daglig ettersyn oppdaget jeg at utløserwire og håndtak kunne trekkes
unormalt mye til meg enn hva normalt har vært. Flyet hadde vært fløyet to
starter etter totalrenovering i Polen. Ved inspeksjon av flyet fant jeg at
wire til bunnkoplingen var montert feil. Wiren til bunnkoplingen var ikke
ført over frem hjulinnfesting, men tok en "snarvei" som medførte ca 7-8cm
kortere lengde. Dette gav utslag ved at trinsa i dørken kom tilsvarende
lengre frem som igjen medførte samme slakk til håndtaket i cockpit.
Funksjonen for nesekoplingen var normal tross denne slakken og ekstra
lengden på wiren festet til håndtaket. Feilen ble ført som anmerkning i
flyets journal og kun benyttet med nesekopling i flyslep i begrenset periode
(1 uke)
Kommentarer fra SUK:
Wiren til bunnkoplingen var i dette tilfelle ført feil frem til selve
kroken og ikke slik flyets tekniske manual foreskriver. Feilen ville ved
lengre tids bruk kunne gitt slitasje på wiren som fører fra bunnkoplingen og
frem til trinsa under sete, med påfølgende brudd og utebliende funksjon både
på bunn- og nesekopling.
Som for hendelse 7/2009 viser dette hvor viktig det er at delene settes
sammen og tilbake i h.h.t fabrikkens spesifikasjoner og manualer. Verkstedet
i Polen er orientert om funnet.
SUK vil også oppfordre til å vær spesielt oppmerksom ved daglig ettersyn
etter at et fly har vært inne til årlig ettersyn eller større overhaling.
Oppdager du noe unormalt så sjekk dette nøye før avgang. SUK vil her også
henvise til rapport 6/2008.
Rapport nr. 14 /
2009
Fakta:
Dato: 11.05.2009
Type hendelse: Hard landing
Fly: SF28A, LN-GAT
Sted: Haugesund Lufthavn
Pilot: Elevbevis, 33 timer
Vær: 0-2/8 skydekke, Vind 330 grader 21 knop,
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Bøyd aksling på hovedhjul
Hendelse:
Eleven ble sendt solo av instruktør i greie værforhold med vind langs
etter bane og vindstyrke 17 kts. Etter 2:40 i flygetid og noe turbulens var
vinden økt til 21 kts da innflygingen ble påbegynt. Under selve landingen
var flyet ikke skikkelig utstålet og spratt derfor opp igjen med påfølgende
stall og hard landing.
Kommentarer fra SUK:
Instruktøren har kommentert at han mener eleven opplevde mer turbulens enn
forventet under selve turen og at han var sliten ved selve landingen.
Instruktøren mente derfor at flytiden burde vært forkortet til maks en time.
SUK støtter oppfatningen om at flygning i turbulent luft krever mer av
piloten og at det således er en større fysisk og psykisk påkjenning. Med 17
knots vind, økende til 21, er SUK av den oppfatning at turbulent luft var å
forvente. Uten å kjenne elevens kapasitet og lokale forhold er nok SUKs
vurdering at værforholdene var i grenseland for hva som må kunne være å
kalles for greie soloforhold.
Rapport nr. 13 /
2009
Fakta:
Dato: 11.05.2009
Type hendelse: Monteringsskade
Fly: LS4, LN-GIK
Sted: ENHN
Pilot: Flygebevis, 80 timer
Vær: 0-2/8 skydekke, Vind 330 grader 6-7 knop,
termikk
Antall om bord: Ingen
Personskader: Ingen
Skader på fly: Mindre skader i vingerot og canopy.
Hendelse:
Fly roterte / kantret i vugge under montering av venstre vinge da
vingebjelken fikk hvile i kroppen før den var ført tilstrekkelig langt nok
inn. Det oppstod en mindre skade i overkant hvor vingebjelken føres inn i
kroppens ikke-bærende konstruksjon pga press fra vingebjelkens overside. Det
ble gjort et nytt forsøk på montering ca en halvtime senere, og da
fartøysjef og hjelper hadde tatt ut den første vingen av hengeren, kantret
flyet i vuggen av seg selv pga vindpåvirkning – termikkutløst vindkast. Det
oppstod en skade, sprekk, ca 5-10cm, på canopy nederst på høyre side. Canopy
stod oppe under begge monteringsforsøk slik at man raskt kunne sette i
vingeboltene. Rotasjonsmomentet av vindkraften ble trolig fordelt både på
sideror/hale, canopy, samt haleflaten som ligger langsetter kroppen nær
halen når det ikke er montert opp. Det er ikke kjent for fartøysjef at det
tidligere har vært et problem at vuggen har liten motstand mot rotasjon av
flykroppen. Vuggen stod rett plassert ifh kroppen, og kroppen var 'level'.
Vuggen er tilpasset LS6, mens flyet som brukes nå er LS4. Flyet har dog
blitt montert flere ganger tidligere i samme vugge/henger uten problem.
Kommentarer fra SUK:
Den ansvarlige piloten har i sin rapport konkludert følgende: I etterkant
ser fartøysjefen at han burde hatt canopy lukket helt til han faktisk
trengte å sette inn vingebolter, og han burde ha funnet en måte å fastholde
kroppen mot rotasjon på allerede etter første forsøk. Det skal iverksettes
tiltak for å øke motstanden mot rotasjon av kroppen slik at dette ikke skjer
igjen. SUK støtter denne konklusjonen.
Rapport nr. 12 /
2009
Fakta:
Dato: 04.05.2009
Type hendelse: Linebrudd i 400m høyde (løs line)
Fly: ASK-21 / Super Cup, LN-GBZ / LN-HAV
Sted: Kjeller Flyplass
Pilot: Instruktør 2100 timer
Vær: 2-4/8 skydekke, Vind 270 grader 10 knop,
termikk
Antall om bord: 2 / 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Linebrudd i ca 400m vest av Kjeller og over bebyggelsen i Skjetten. Lina
”glapp” ut av kroken i slepeflyet ved bruk av løs line. Ingen unormal drag i
lina på dette tidspunkt – konstant stram line. Etter linebruddet var
konstatert og fsj i seilflyet observert at slepeflyet ikke hadde denne
hengene på satte han kurs for Kjeller. På forespørsel til bakkeradioen ble
det bekreftet at lina hang under seilflyet. Fsj valgte da å ta denne med
tilbake over Kjeller Flyplass og droppe den innenfor flyplassområde fra ca
300m. Etter bekreftet dropp fra bakkeradio, satte fsj opp for downwind for
landing bane 30 som normalt.
Ved sjekk av kroken i slepeflyet etter landing ble det konstatert at
utløserwire var for stram slik at kroken ikke lukket fullstendig og i
tillegg var utløserarmen i cockpit for begrenset i utslaget. Wire ble
slakket justert for fullstendig lukking og åpning på flyverksted før videre
sleping ble gjennomført. Ved daglig ettersyn av slepeflyet ble utløseren
inspisert og testet med line
Kommentarer fra SUK:
Det aktuelle slepeflyet har vært gjennom en større oppbygging. Det var
foretatt ett slep med fly noe tid i forkant før den aktuelle hendelsen. Både
dette slepet og inspeksjoner i forbindelse med installasjonen og daglig den
aktuelle dagen tilsa at kroken var fult operativ.
Etter justeringen gjort på flyverkstedet har Cuben gjennomført flere slep
med godt resultat.
SUK vurderer at fsj i seilflyet håndterte linebruddet på en god måte.
Lina falt ned og ble funnet nærmere bestemt midt på rullebanen og uten
skader. Umiddelbart dropp av line over Skjetten eller Lillestrøm sentrum
kunne med stor fare ha påført skade ved nedslaget. Tyngden av den løse lina
gjorde at den falt ned under seilflyet og hang ned og skrått bakover i den
frie flukten.
Rapport nr. 11 /
2009
Fakta:
Dato: 25.04.2009
Type hendelse: Buklanding
Fly: DG1000S, LN-GCN
Sted: ENOP
Pilot: Flygebevis, 240 timer
Vær: 0-2/8 skydekke, Vind 230 grader 10 knop,
termikk
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Gelcoatskader i buken
Hendelse:
Hjulet klappet inn under utrulling, ett til to sekunder etter landing.
CN har en hjulwarning som både varsler med lyd, samt rødt lys i
instrumentpanelet dersom hjulet ikke er i lås. Fartøysjefen observerte rødt
lys på kort finale, men uten tidligere å ha lagt merke til hjulwarningen.
Han valgte på dette tidspunktet å overse det røde lyset og heller
konsentrere seg om landingen.
Kommentar fra klubbens teknikker
Vi har nå sjekket lydsignalet fra hjulwarningen - og dette virket. Den kan
nok imidlertid forveksles med lyder fra vario, evt FLARM. Vi gikk også over
låse- og betjeningsmekanismen til understellet uten å finne noen problemer
med dette. Konklusjonen til teknikker og fartøysjefen som har utredet dette
sammen ble derfor at håndtaket til understellet ikke har blitt ført
tilstrekkelig langt frem.
Forrige buklanding med
DG1000 for 3 år siden (18/2006) hadde sannsynligvis et helt identisk
hendelsesforløp.
Kommentarer fra SUK:
SUK vil anbefale at klubbens instruktører i utsjekk på DG1000 over gjentatte
ganger feller ut og inn hjulet slik at pilotene får en klar oppfatning av
håndtakets posisjon og bevegelse.
SUK mener at teknikeren
har en god kommentar om forveksling av lyd fra elvariometer og Flarm som det
kan være verdt å dvele litt ved. Med introduksjon av Flarm de siste årene
har vi innført nok et instrument med akustisk signal. Under høy
arbeidsbelastning kan selvsagt disse lydene forveksles og overhøres.
Fsj valgte å fokusere på
en god landing da han oppdaget rødt lys (hjul inne) på kort finale. Dette
mener SUK var en riktig og god beslutning.
Rapport nr. 10 /
2009
Fakta:
Dato: 26.04.2009
Type hendelse: Teknisk – buklanding, slitt demper og gassfjær i
understell
Fly: LS4b, LN-GCM
Sted: Eggemoen
Pilot: Flygebevis, 60 timer
Vær: 6-7/8 skydekke, Vind 220 grader 5-8 knop
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Gelcoat skader i buken
Hendelse:
Hjulet klappet inn under landing selv om håndtaket stod ute og i lås.
Kommentar fra klubbens teknikker
Flyet og understellet ble inspisert samme
kveld. Første test viste at understellet ikke gikk helt i lås selv om
hjulhåndtaket stod i låst stilling. Vi la flyet på ryggen og kikket nærmere
på understellet og fant at demperen ikke virket som den skulle. Det virket
nesten som den holdt igjen armen slik at den ikke gikk fritt over
overknekken. Prøvde så å manipulere denne, og etter hvert så ”løsnet” den og
understellet gikk lettere og lettere over overknekken. I tillegg til denne
demperen så er det også en gassfjær inne i kroppen. Normalt så skal denne
være nok til å ”dytte” understellet over overknekken alene, men det gjorde
den ikke uten hjelp av demperen i understellet, som nå heller ikke virket
helt som den skulle.
Både demperen og gassfjæren er bestilt fra DG og flyet vil ikke bli
flydd før begge disse er byttet.
Kommentarer fra SUK:
SUK har tidligere tilrådet eiere av LS-fly med gassdemperen i understellet å
inspisere denne ved årlig ettersyn (tilrådning 4/2006). Erfaringer med
flytypene har tilsagt at det har vært fornuftig å bytte demperen som
forebyggende tiltak hvert 5 år.
LN-GCM har også tidligere hvert inkludert i
buklandingsrapporter (17/7-04 og 6/2005) hvor det har vært fokusert på kraft
og bevegelse av selve hjulhåndtaket. SUK finner ingen sikre holdepunkter for
å anbefale noen bevegelsesmønster ut over at håndtaket skal føres til sin
posisjon ute og låst ved landing.
Rapport nr. 9 / 2009
Fakta:
Dato: 26.02.2009
Type hendelse: Elev avvek fra autorisert solotrening og oppgaver
Fly: Super Dimona, LN-GSD
Sted: Bømoen, Voss
Pilot: Elevbevis, 22 timer
Vær: 0-2/8 skydekke, vindstille
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Elven var av instruktør signert ut for å fly landingsrunder og andre
øvelser i nærområde. I forbindelse med turen fløy eleven betydelig lengre
vekk enn avtalt og autorisert.
Kommentarer fra SUK:
SUK oppfatter hendelsen slik at eleven bevist har fløyet lengre vekk enn
autorisert. Soloflyging på elevbevis foregår under definerte rammer og på
gitte betingelser i et tillitsforhold mellom instruktør og elev. SUK anser
dette som et adferds og holdningsproblem som umiddelbart må tas opp med
eleven fra ansvarlig instruktør og seilflyskole.
Rapport nr. 8 / 2009
Fakta:
Dato: 03.04.2009
Type hendelse: Overskridelse av flyets begrensinger - makshastighet
Fly: Super Dimona, LN-GSD
Sted: Bømoen, Voss
Pilot: Flygebevis, 300 timer
Vær: N/A
Antall om bord: 2
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Etter lang tids flyging fra kl 08.00 til 18.00 fordelt på diverse turer
kom fsj for høyt inn mot Voss flyplass etter en tur til Os (Ulven)og
justerte høyden ved å senke nesen på flyet. Været var helt stille og
nedstigningen ble gjennomført med høy fart. Etter ytterligere justering av
høyde var fartsindikator en liten stund inne på rød område ca 10. sek. Det
var passasjer og co-pilot som gjorde fsj oppmerksom på dette. Fsj tok
umiddelbart av farten ved å redusere gjennomsynkingen. På tidspunktet var
fsj opptatt med å melde ankomst via radio, samt holdt utkikk etter fly i
avgang fra Bømoen.
Kommentarer fra SUK:
Overskridelser av flyets begrensinger er alvorlig og derfor noe piloten må
ha respekt for. SUK er av den oppfatning at fsj for den aktuelle flygningen
var uforsvarlig og uoppmerksom med hensyn til å observere flyets hastighet.
Innflyging for landing opp mot og over redline synes også å peke tilbake på
dårlig planlegging. Flutter kan lett oppstå ved små overskridelser av
redline ved innflyging i f.eks. turbulens. Flutter kan i sin tur ødelegge
flyets konstruksjon og da med svært alvorlige konsekvenser.
Rapport nr. 7 / 2009
Fakta:
Dato: 04.04.2009
Type hendelse: Teknisk – blokkering av fult stikkeutslag etter
landing
Fly: Std Cirrus, LN-GTH
Sted: Bømoen, Voss
Pilot: Instruktør, 800 timer
Vær: 3-5/8 skydekke, Vind mindre enn 5 knop, svak
turbulens og bølger
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Flyturen var den første turen etter heloverhaling av flyet. Selve turen
forløp helt etter planen. Flyet ble testet både med tanke på flyving ved
høye hastigheter og stall/flikk/spinn. Intet unormalt ble oppdaget.
Landingen forløp også som en normal landing skal være. Det ble benyttet
hjulbrems på siste del av utrullingen etter landingen. Når fartøysjefen gikk
ut av flyet oppdaget han at stikka ikke lengre kunne beveges fritt. Stikka
kunne ikke beveges helt ut i fremre venstre hjørne av "firkanten".
Begrensningen anses som så alvorlig at det ikke nødvendigvis hadde vært
mulig å fly flyet kontrollert inn for landing med denne begrensningen. Det
ble ikke foretatt noen grundige inspeksjoner av årsaken etter flyvingen. Det
eneste som ble konstatert var at hjulbremseviren blir strammere når stikka
butter imot den nevnte begrensningen. Det er derfor sannsynlig at denne
wiren blokkerer utslaget på et eller annet vis. Disse delene av flyet ble
sammenmontert lenge før hendelsen og har vært inspisert meget grundig av tre
forsjellige personer før dørken på flyet ble sammenmontert som en del av
siste årlige ettersyn to dager før hendelsen. Selv den dagen da dørken
skulle skrus på plass var vi to personer som hver for oss gikk nøye igjennom
alt som hadde med roroverføringer, stikke, ledninger etc. under dørken.
Nettopp med tanke på å avdekke slike hindringer.
Kommentarer fra
teknikker:
Tekniske undersøkelser i etterkant har avdekket at selve hjulet var
feilmontert slik at hjulbremsemekanismen ikke ble låst tilstrekkelig fast.
Denne snurret så rundt sammen med hjulet ved oppbremsing i landingen og dro
med seg bremsewiren noen runder rundt akslingen. Siden hjulbremsen er på
stikka på en Cirrus (like med Discus og sikkert andre S-H fly) så begrenset
dette stikkeutslaget.
Kommentar fra SUK
Hendelsen ble utløst ved landing og ved aktivering av hjulbremsen. Hadde
dette skjedd ved avgang hadde det vært meget ubehagelig og farlig. Ved
totalrenoveringer og større arbeider på seilflyene viser dette hvor viktig
det er at delene settes sammen og tilbake i h.h.t fabrikkens spesifikasjoner
og manualer.
Rapport nr. 6 / 2009
Fakta:
Dato: 13.03.2009
Type hendelse: Steg opp over oksygengrensen uten
oksygentilførsel
Fly: LS4, LN-GIK
Sted: ENOP
Pilot: Soloelev, elevbevis
Vær: 8/8 skydekke, Vind 290 grader 5 knop,
svak turbulens
Antall om bord: 2 / 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Med gode avgangsforhold og svak vind langs banen og rolig slep fikk
eleven fly solo. Eleven klinket i 900m og steg til 3500m (QFE) i gode
bølgeforhold. Stiget bedret seg gradvis, og i "iveren" glemte eleven at
høydebegrensningen er 3500m QNH og ikke 3500m QFE. Absolutt høyde på turen
var 4050m. Da eleven meldte på radio at høyden 3500m QFE var nådd, fikk han
beskjed fra ASL om å fly lavere samt være oppmerksom på symptomer på hypoksi.
Resten av turen foregikk mellom 1500-3000m QFE. Eleven landet normalt etter
3t 40 min i lufta.
Kommentarer fra SUK:
På den aktuelle turen har eleven oversteget oksygenhøyden med ca 500m. En
høyde hvor han oppholdt seg i kort tid og som et normalt og friskt menneske
vil tåle med svært små og få fysiske symptomer. Men, nå er en gang ikke
grensen på 3500m QNH satt helt uten grunn.
SUK vil minne om at lengre flygninger i 2500-3000-3500m høyde også vil
kreve tilførsel av oksygen for å unngå gradvis sløvhet. Som mennesker
reagerer vi videre ulikt på høyder i tillegg til at dagsformen også spiller
inn for oksygenopptaket til blodet. Det er derfor vi skal ha stor respekt
for høydeflyging med seilfly og at maksgrensen uten oksygen overholdes.
Høydeflyging med seilfly gir fantastiske opplevelser, men kan være
ekstremt farlig om ikke sikkerheten kommer første rekke. SUK vil derfor på
generelt grunnlag anbefale piloter å delta på kurs – Oksygenkurs hos
Flymedisinsk institutt og fjellflygingskurs i regi av Svedanor som eksempel.
Rapport nr. 5 / 2009
Fakta:
Dato: 22.03.2009
Type hendelse: Linebrudd i 700 meters høyde (løs line)
Fly: L-13 Blanik / Slepefly
Sted: ENFG
Pilot: Elev og instruktør
Vær: 8/8 skydekke, Vind 290 grader 5 knop,
svak turbulens
Antall om bord: 2 / 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Eleven trente på alle ror i slep og fikk en klassisk ABC-sleng i 700m
QFE. Fartøysjefen tok over og prøvde å rette opp. Men litt for sent, slik at
bruddstykket røk. Samtidig løste slepeflygeren ut lina, og vi så den datt i
skogen. Fløy nærmere plassen og dro i utløserhåndtaket for å kvitte oss med
eventuelle rester av bruddstykket.
Kommentarer fra SUK:
I og med at slepeflygeren valgte å droppe line i hendelsen oppfatter SUK at
slepet var kommet så langt ut av normal posisjon at slengene hadde fått
utviklet seg for langt. Elevene skal få øve seg, men som instruktører må vi
vurdere situasjonen å gripe inn alternativt løse ut hvis sleng og slakk blir
for stor.
Rapport nr. 4 / 2009
Fakta:
Dato: 07.03.2009
Type hendelse: Linebrudd i 450 meters høyde (linevinsj)
Fly: Twin Astir / Piper Pawnee, LN-GLX / LN-NTH
Sted: ENOP
Pilot: Flygebevis, 195 timer
Vær: 8/8 skydekke, Vind 170-200
grader 15-20 knop, turbulent
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Dagen begynte med moderat sidevind, og flyene ble klargjort.
Slepepiloten tok en testtur og rapporterte om rotorturbulens, men ingen
spesielle problemer i avgang og landing. Etter hvert blåste det mere opp, og
avgang ble utsatt. Vinden avtok igjen etter noen timer med venting, og
fartøysjefen vurderte været som godt nok til å fly i. Avgang ble iverksatt.
Det var turbulent i avgangen og oppover, og i ca 150 meters høyde fikk
slepet slakk line med påfølgende rykk. Lina holdt, og slepet fortsatte. I
300 meters høyde roet turbulensen seg, men i 450 meter fikk slepet slakk
line igjen. Denne gangen røyk lina, i enden til slepeflyet. Lina la seg
heldigvis under seilflyet. Fartøysjefen vurderte å slippe lina med en gang,
men fant det best å heller komme inn høyt på finale og slippe lina på siden
av rullebanen, for å unngå å skade hus/personer. Avtalte på radio med
slepeflyet om å lande først, pga forholdene og høyden.
Kommentarer fra SUK:
Hendelsen føyer seg inn i en rekke av linebrudd. SUK har via Teknisk komite
bestilt en test fra SINTEF av linesystemene (tau og knuter) som vi benytter
ved linevinsjer. I dette tilfelle ble det benyttet LABRO-line som skal ha
sitt svakeste punkt, bruddstykke 500kg, i seilflyenden. Enkletknuten i
slepeflyet skal ryke på 750kg.
Lina var etter en tids bruk slitt og ble byttet ut
etter hendelsen.
Piloten valgte i denne hendelsen å droppe lina fra en
høy finale og noe på siden av banen. Dette gav han noe mer utfordring i
landingen, som i tillegg var sterkt påvirket av de turbulente forholdene,
enn hva SUK vil anbefale. Før landing skal vi om mulig kvitte oss med
lineresten. Ved god høyde og ellers gode marginer droppes lineresten i en
”sikker sone” hvor den ikke påfører skade der den faller ned. I kritiske
situasjoner – typisk lavt linebrudd kort tid etter start – kvitter vi oss
med lineresten raskt og nærmest umiddelbart. Betraktninger, gjerne økonomisk
styrte, om at vi må finne igjen lineresten og bruddstykker etc. har lavere
prioritet enn å redde piloter og fly.
Rapport nr. 3 / 2009
Fakta:
Dato: 21.02.2009
Type hendelse: Linebrudd ved start med slakk line (linevinsj)
Fly: Twin Astir / Piper Pawnee, LN-GLX / LN-NTH
Sted: ENOP
Pilot: Instruktør og elevbevis,
Vær: 3-5/8 skydekke, Vind 70 grader 0-5 knop
Antall om bord: 2 / 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Lina ble dratt delvis ut av vingemann, og koblet i seilflyet, og slepeflyet
takset fram til (tilsynelatende) stram line på linevinsjen. Klarsignal ble
gitt fra seilflyet, deretter fra vingemann, og slepeflyet akselererte uten
påfølgende akslerasjon i seilflyet
Verken eleven eller
instruktøren oppfattet situasjonen og rakk å dra i utløserhåndtaket. Lina
røyk i slepeflyenden.
Kommentarer fra
instruktøren:
Seilflyinstruktøren har gitt følgende kommentar til hendelsen:
- Det var ingen unormal
posisjon på slepeflyet i forhold til seilflyet slik jeg oppfattet
situasjonen fra baksetet, så det kan ikke ha vært mye line igjen på
trommelen.
- Slepeflyger fortalte
senere på dagen at han brukte ørepropper under headset. Om dette var
tilfelle i den aktuelle starten vet jeg ikke med sikkerhet, men det kan være
han ikke har hørt "klunket" fra egget på lina som når endestopp på
linevinsjen. Dette er dog ren spekulasjon.
- Det er i mine øyne svært
uheldig at det er to forskjellige rådende praksiser mhp klargjøring med
linevinsj pr nå:
Alt 1: Noen drar lina helt ut slik at vingemann kjenner at linevinsj er i
endestopp, og at lina er helt ute.
Alt
2: Andre drar ut nok line til å koble i, og lar slepeflyet takse ut lina.
- Vingemannen har nok ikke
fått god nok opplæring på å vinke avgårde, alternativt ikke fulgt godt nok
med.
- Lina ble knytt på nytt i
begge ender etter hendelsen.
Kommentarer fra SUK:
Fra tid til annen oppstår det at linetauet på vinsjen ”kiler” seg i
uttrekket. Når dette skjer ved i hva som omfattes som normal avstand mellom
slepefly og seilfly er det vanskelig å oppdage for alle involverte – her
seilflyger, slepeflyger og vingemann. Dette kan være en mulig forklaring ut
over hva seilflyinstruktøren selv har kommentert.
Tilrådning fra SUK
Vedrørende klargjøring av line med linevinsj er SUKs tilrådning at
slepeflyger takser ut lina. Argumenter for dette er:
1. Med alt 2 er det alltid
slepepiloten som har kontroll på uttrekk av lina. Slepepiloten har vært
sjekket ut på dette og har mest erfaring av alle med dette.
2. Med alt 2 så dras
slepelina minimalt langs bakken. Den trekker da til seg mindre fuktighet og
sand/rusk. Noe som reduserer slitasjen på både slepelina og alt annet utstyr
som har med slepelina å gjøre. Ikke minst giljotinen.
3. Med alt 2 så er sjansen
for knute på lina mere eller mindre borte. Risiko for knute på lina betyr
risiko for å lande med lang slepeline hengende bak slepeflyet i tillegg til
at knuten reduseres linas bruddstyrke og at den er nærmest umulig å knytte
opp etter slepet. Det siste vil kunne kreve linebytte og i bestefall
omknyting av hele lina.
Rapport nr. 2 / 2009
Fakta:
Dato: 25.01.2009
Type hendelse: Motor starter ikke i luften
Fly: SF-28A, LN-GAT
Sted: Moksheim ved Haugesund
Pilot: Elevbevis, 15 timer
Vær: 0-2/8 skydekke, Vind 140 grader 10 knop,
svak turbulens
Antall om bord: 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen
Hendelse:
Etter å ha fløyet som seilfly i 5 min, skulle eleven starte motoren
igjen. Den ville da ikke starte og piloten måtte foreta en utelanding.
Landingen ble gjennomført på et jorde som er forhåndsdefinert som
utelandingsplass for dette området. Landingen foregikk normalt og uten
skader på fly og personell.
Kommentarer fra SUK:
Hendelsen viser betydningen av å fly motorglider med tanke for at motoren
enten stopper eller ikke vil starte.
SUK vil berømme eleven for å ha avbrutt forsøket på å
starte motoren og fokusere på en god utelanding med godt resultat.
Rapport nr. 1 / 2009
Fakta:
Dato: 25.01.2009
Type hendelse: Linebrudd ved start med slakk line
Fly: SF-34 / Piper Cub, LN-GCE / LN-KCM
Sted: Vaksinen, Ulven
Pilot: Elev og instruktør, nyutdannet slepeflyger
Vær: 0-2/8 skydekke, vind fra SE mindre enn 5
knop, svak turbulens
Antall om bord: 2 / 1
Personskader: Ingen
Skader på fly: Ingen, bruddstykket røk (løs line)
Hendelse:
Seilfly og slepefly ble linet opp for slep i baneenden. Elev for
skolesjekk med instruktør i seilflyet og en relativt nyutdannet slepeflyger
i Cuben. I forberedelsen melder et besøkende fly seg inn for landing, men
får beskjed om å holde til slepet er gått. Bemanningen tillot kun signalmann
i seilflyets vinge og linen skulle strammes opp og bekreftes via radio etter
avtale. Normal avgansgsjekk blir utført og line koplet. Eleven i GCE
kontakter KCM og sa han var klar for avgang. Slepeflyger tolker dette som at
lina er stram og gir fullt motorpådrag, men i realiteten på slakk line.
Ingen av de involverte oppdager i tide hva som skjer før lina strammes og
bruddstykket ryker. Starten avbrytes og debriefes med samtlige involverte.
Kommentarer fra SUK:
Hendelsen er et bevis på hvordan økt stress på grunn av innkommende fly,
avvik fra standard prosedyre og relativt liten erfaring på involverte
piloter (elev og slepeflyger) kan medføre missforståelser. Faste prosedyrer
og sjekklister er ment å skulle følges samt avhjelpe pilotene fra å gjøre
feil også under stress.