| Foreløpig rapporter fra Sikkerhet og
Utdanningskomiteen (SUK) i Seilflyseksjonen/NAK FORORD
Rapporter fra SUK foreligger vanligvis først 1-4 uker etter at hendelse/ havari har
funnet sted, og er basert på rapport fra fartøyssjef, eller annen ansvarlig person.
Det understrekes at disse rapportene er foreløpige inntill endelig rapport er
utgitt av HSL, eller SUK.
Her følger en kort oversikt over hendelser og uhell med seilfly som er
rapportert til Seilflyseksjonen så langt i år. Innholdet i rapportene er gjengitt i
kortversjon sammen med en kort kommentar fra Sikkerhets- og utdanningskommiteen i S/NLF
(SUK).
Disse er kun å betrakte som generelle kommentarer som ikke tar stilling til
eventuelle årsaks- eller skyldforhold.
2001-09-29:
Sted: Hokksund
Type flyging: Instruksjon
Fartøysjefs erfaring: Instr. (Ca
300 t totalt)
Flytype: ASK13 og ASK21
Personskade: Ingen
Materiell skade: Ingen
Slepet med ASK13 har
tatt av på bane 28 og gjør simulert linebrudd i 130 m QFE. Over flyplassen
i ca 500 m QFE ligger en ASK21. Etter linebruddet snur ASK13 180° for å
lande på bane 10. Samtidig melder ASK21 seg inn for low-pass på
samme bane, for deretter å lande på 28. Instruktør på ASK13 gjør flere
forsøk på å få radiokontakt med ASK21 uten å lykkes. Begge fly lander
deretter samtidig mot hverandre. Det er igjen ca 300 m mellom dem når de
kommer til ro. Etter landing ble radioene i begge fly sjekket til å fungere
normalt.
SUKs kommentar:
Hvis man skal gjøre
manøvrer rundt flyplassen som fraviker fra det ordinære, har fartøysjefen
et ekstra ansvar for å forsikre seg om at dette ikke lager potensielle
trafikkonflikter.
Som sagt i hendelsen
av 2001-09-07, trenger det å sende ut en blindmelding på radio ikke nødvendigvis
bety at meldingen faktisk oppfattes av andre fly. Hvorvidt utkikken i
forkant av den lave overflygingen var tilstrekkelig, skal vi ikke ta mål av
oss til å vurdere, men det var altså minst to andre fly (ASK13+slepefly) i
landingsrundehøyde i umiddelbar nærhet av flyplassen. Det er unødvendig
å si at man har en potensiell farlig situasjon når to fly lander samtidig
på motsatte baner.
Foreløpig har vi bare mottatt fsj i ASK13 sin versjon,
og vi etterlyser kommentarer fra fsj i ASK21.
2001-09-07:
Sted: Starmoen
Type flyging: Instruksjon
Fartøysjefs erfaring: IK1
Flytype: Twin II og DuoDiscus
Personskade: Ingen
Materiell skade: Ingen
Før avgang på bane 15 observerer instruktøren
i Twin II at DuoDiscus ligger i nedstigningsfeltet vest for flyplassen, og
forventer at den vil benytte bane 15 for landing. Slepet tar av, og etter ca
1,5 minutt må slepet gjøre unnamanøver fordi DuoDiscus har svingt inn på
finale bane 33. Beregnet minste horisontale avstand var 150 m i samme høyde,
med slepet stigende og DuoDiscus synkende. Etter landing konstateres det at
radio på DuoDiscus ikke fungerte p.g.a. feil på strømtilførsel. Fsj på
DuoDiscus sier i etterkant at han hadde slepet på bane 15 i sikte hele
tiden, men valgte bane 33 av bekvemmelighetshensyn ifm bakkeforflytning av
flyet etter landing.
SUKs kommentar:
I seilflyging som
ellers i annen trafikk, gjelder regelen om å se og å bli sett! Det betyr
at man ikke bare skal se ut selv, men også å være bevisst på hvordan
andre oppfatter deg i trafikkbildet. I denne hendelsen ble det skapt en viss
usikkerhet for slepet da DuoDiscus valgte å bruke en annen bane enn bane
i bruk for landing, uten at slepet var klar over dette. Det å sende en
blindmelding på radio er ikke nødvendigvis en forsikring om at andre fly
faktisk oppfatter innholdet i meldingen.
Det er fullt tillatt å benytte annen bane enn bane
i bruk, men man må da bl.a. forsikre seg om at dette ikke kompliserer
trafikkbildet eller skaper usikkerhet hos medtrafikantene. Bekvemmelighet bør generelt ikke være eneste grunn til å gjøre
dette, når det faktisk foregår annen trafikk på bane i bruk.
2001-09-03:
Sted: Os, Vaksinen
Type flyging: Ikke
relevant
Fartøysjefs erfaring: 235 timer
Flytype: Astir CS
Personskade: Ingen
Materiell skade: Avrevet høyderor
og skader på stabilisator (Pr. foreløpige undersøkelser).
Fsj er i ferd med å gå
forlate flyet etter landing, da han merker et kraftig rykk i flyet. Det
viser seg at slepeflyet ikke hadde klart å kvitte seg med slepelina slik at
denne hang etter under landing.
SUKs
kommentar:
Hendelsen kan ha paralleller en lignende hendelse på Vågåvann
for to år siden. Det må her undersøkes videre hvorvidt
bakkeorganiseringen fungerte tilfredsstillende, samtidig som slepeflygerens
rapport må studeres nøye.
2001-07-26:
Sted: Ved Noresund
Type flyging:
Strekkflyging
Fartøysjefs erfaring: Ca 260
timer
Flytype: Janus C
Personskade: Ingen kjent
Materiell skade: Skade på flap
og venstre balanseror
I følge fartøysjefens
kortfattede rapport, endrer han planlagt landingssted i forbindelse med
utelanding. Flyet groundlooper.
SUKs
kommentar:
Når man er i eller under normal landingsrundehøyde, bør man
generelt unngå å endre planlagt landingssted. Ellers må mindre materielle
skader i forbindelse med utelandinger kalles en del av den daglige risikoen
ved strekkflyging.
2001-07-25:
Sted: Bømoen
Type flyging: Soloflyging
Fartøysjefs erfaring: Soloelev
Flytype: K8
Personskade: Ingen
Materiell skade: Ingen
Under slep i 330 meter
QFE oppdager soloeleven røyk fra slepeflyet. Han løser ut, sier fra til
bakkestasjonen og lander normalt.
SUKs kommentar:
Det synes igjen som eleven opptrådte fornuftig. Se også
tilsvarende hendelse av 2001-07-17. Det forutsettes at operatøren av
slepeflyet som var involvert i begge disse hendelsene, har tatt konsekvensen
av dette.
2001-07-24:
Sted: Bømoen
Type flyging:
Sertifikatflyging
Fartøysjefs erfaring: Ca. 70 t
Flytype: ASW-20
Personskade: Ingen
Materiell skade: Skader på
flykropp og begge vinger (Vanskelig å tyde håndskrift i rapport)
Under utflating med
flaps i nøytralstilling faller flyet igjennom og skjærer ut mot venstre
der det treffer betongblokk ca. 25 meter fra banekanten. Etter havariet
viser det seg at flaps er fullt utfelt. Fartøysjefen mener at flapsen falt
ut av seg selv under utflating, og at flyet ikke reagerte da han forsøkte
å korrigere retningen med sideroret etter at flyet skar ut.
SUKs kommentar:
Her må det videre tekniske undersøkelser
til for å fastslå årsaken til havariet.
Det synes ellers betenkelig med en betongblokk så nærme
rullebanen som tydeligvis her er tilfelle.
(TIPS: Bruk blokkskrift når du skriver rapporter.
Denne var vanskelig å lese!)
2001-07-17:
Sted: Bømoen
Type flyging: Soloflyging
Fartøysjefs erfaring: 23 timer
Flytype: ASW19
Personskade: Ingen
Materiell skade:
Under slep i ca. 400 QFE observerer
seilflygeren røyk fra slepeflyet. Begge løser ut, motorflyet glir inn og
lander mens seilflyet finner termikk og lander senere.
SUKs
kommentar:
Ingen, bortsett fra at det synes som om eleven opptrådte fornuftig. Se
ellers bulletin fra hendelse ved samme flyplass (og med samme slepefly) av
2001-07-25.
2001-06-27:
Sted: Starmoen
Type flyging: Strekk/konkuranse
Fartøysjefs erfaring: Ca. 430
timer
Flytype: SZD-55
Personskade: Ifølge fsj
selv: Skrubbsår + generell juling
Materiell skade: Seilflyet
totalvrak
Etter en lengre
konkurransetur ankommer flyet over flyplassen i 500 meter QFE. Flygeren har
igjen 10 minutter av konkurransen og velger å fly noen kilometer ut fra
flyplassen for å sanke ekstra poeng. På tur tilbake kommer flyet inn i et
synkområde, men fortsetter likevel inn mot flyplassen, der det havarerer
ca. 150 fra baneenden.
SUKs
kommentar:
Man må aldri ta sjanse på å
kunne nå inn til flyplassen med marginal fart og høyde. Når man ser at
man ikke vil kunne nå inn med tilstrekkelig margin, er det eneste riktige
å ta seg ut en alternativ landingsplass og gjøre forberedelser for å
lande der.
2001-06-17:
Sted: Hokksund
Type flyging: Instruksjon
Fartøysjefs erfaring: Instruktør
Flytype: L13SL Vivat
(motorseilfly)
Personskade: Ingen
Materiell skade: Ingen
Motorseilflyet
forbereder landing fra 300 m QFE rett over flyplassen med avslått motor og
kantstilt propell. Fsj oppfatter vindforholdene som svake og variable, men
kan på det aktuelle tidspunktet ikke visuelt se vindpølsa på bakken fra
sin posisjon i baksetet. Landingsrunden entres og flyet havner ut med noe
overhøyde på finalen, som blir fløyet med full luftbrems og ca 100 km/t
flyhastighet. Flyet setter seg først ca 400 meter inn på banen.
Hjulbremsene er lite effektive, og flyet fortsetter noen meter utenfor
banekanten.
SUKs
kommentar:
Som fsj påpeker, har denne
flytypen forholdsvis lite effektive luftbremser, noe som ikke tillater store
avvik fra ideell innflygingsvinkel. Derfor må landingsrunden flys slik at
man unngår særlig overhøyde på finalen. Eventuelt kan man sidegli for å
øke gjennomsynkningen. Gode hjulbremser kunne vært gode å ha her, for
ikke å snakke om i forbindelse med en utelanding på trangere sted enn på
denne flyplassen.
Ellers må fartøysjefen
alltid forvisse seg om de gjeldende vindforhold ved selv å studere vindpølse
og andre indikatorer på bakken før landing.
2001-06-04:
Sted: Starmoen
Type flyging:
Sertifikatflyging/split
Fartøysjefs erfaring: Ca 90
timer
Flytype:
Twin Acro
Personskade: Ingen
Materiell skade: Ingen
Under gjennomflyging av
kraftig termikk på det fsj kaller lang downwind i 400 QFE, 150 km/t
flyhastighet og med 2/3 luftbrems, spretter fremre canopy opp og blir
hengende ute i sikkerhetswiren. Høyderoret er tilsynelatende utsteilet en
kort periode inntil luftbremser tas inn. Baksetepassasjeren overtar
flygingen inntil fsj med begge hender klarer lukke den åpne canopyen.
Landing foregår deretter normalt. I ettertid er det ikke funnet tekniske
feil verken ved canopy eller låsemekanisme.
SUKs
kommentar:
Dette er en hendelse som kunne fått
et mye alvorligere utfall, hadde det blant annet ikke vært for at flyet
hadde god høyde og at begge om bord var flygekyndige. Fsj angir som mulig
årsak til at canopy spratt opp, at underarmen kan ha slått opp i åpningshåndtaket
for fremre canopy under gjennomflygningen av den kraftige termikken. SUK vil
vurdere å gå videre med denne teorien og innhente erfaringer fra andre
brukere av flytypen.
2001-05-06:
Sted:
Notodden
Type flyging: Instruksjon
(introduksjonstur)
Fartøysjefs erfaring: IK2
Flytype: Grob twin
Personskade: Uavklart, foreløpig
ryggsmerter hos elev og stiv nakke hos fartøysjef
Materiell skade: Haleparti,
sideror og nesehjul (skal besiktiges)
Fartøysjef
overtar alle ror på kort finale, og legger på til flyhastighet 110 km/t
grunnet turbulente forhold. Ved utflating i 2-3 m over bakken faller flyet
igjennom, med kraftig sammenstøt med bakken som resultat.
SUKs
kommentar:
(Vi gjentar vår
kommentar til en lignende hendelse i fjor i en annen flyklubb):
I sidevind/turbulens/vindskjær må flyhastigheten økes i forhold til
normal innflygingshastighet. Hvor mye vil variere med flytypen, men 20-30
km/t mer enn normal fart er ofte nødvendig
under slike forhold.
2001-04-12:
Sted: Vågåvatn
Type flyging: Soloflyging
Fartøysjefs erfaring: Elevbevis
med ca. 50 timer
Flytype: ASK-21
Personskade: Ingen
Materiell skade: Delaminering ved
understellsfeste samt roser ved hovedspantet på flykroppen.
På grunn av turbulens
holdes forholdsvis høy hastighet (150 km/t) ved entring av landingsrunden.
Base svinges så tidlig at flyet kommer ut både med stor høyde og fart på
finalen. Luftbremser tas inn på finalen, og flyet glir flere hundre
meter forbi det anbefalte landingsområdet, der det gjør flere berøringer
med isen før det stopper.
SUKs kommentar:
Når man flyr i urolige flyforhold er det viktig å
holde god hastighet, ofte vil det si ca. 20 til 30 km/t mer enn normal innflygingshastighet. Under slike forhold må man også
være ekstra nøye med høydevurderinger under hele landingsrunden, fordi
man ofte vil kunne oppleve både uventet stig og synk. Husk at du som
fartøysjef er sjefen om bord. Du flyr flyet, ikke motsatt! Du
skal sørge for at du havner ut i korrekt posisjon i landingsrunden, med
riktig hastighet og høyde
2001-03-14:
Sted:
Fagernes lufthavn, Leirin
Type flyging: PFT/S
Fartøysjefs erfaring: IK1
Flytype: H36 Dimona
Personskade: Ingen kjent
Materiell skade (Ved foreløpige
undersøkelser): Brukket
understell og propeller
Under første
avgang på bane 33 ved praktisk del av PFT/S, kommer ikke flyet i luften før
det har brukt over 2/3 av tilgjengelig bane. Etter å ha steget til ca 70 m
QFE, klarer ikke flyet lenger å holde høyden. For å unngå sammenstøt
med navigasjonsantenne og skog i utflygingssektoren, blir flyet svingt mot høyre
og landet på snødekt, islagt vann.. Aktuelt vær på flyplassen i
tidsrommet: Sørlig vind ca 5 knop, redusert sikt i lett snø, skybas 1000
ft, temperatur-1°C.
SUKs
kommentar:
Når flere negative
faktorer faller sammen er mulighetene tilstede for havarier og uhell. Disse
negative faktorene må vi som flygere lære oss å oppdage, samt å ta
konsekvensen av. Den konsekvensen må også til tider innebære, når de
negative faktorene blir mange og alvorlige nok, at man kansellerer eller
avbryter den flyturen man har planlagt.
2001-02-01:
Sted: Klubbens byggelokale
Type flyging: Ikke
relevant
Fartøysjefs erfaring: Ikke
relevant
Flytype: L13 Blanik
Personskade: Ikke relevant
Materiell skade: Skade på spant
i halen
Skaden oppsto
sannsynligvis under rygging av seilflyhenger inn i byggelokalet.
SUKs kommentar:
Seilflyskader som skjer under transport
eller vedlikehold er de mest unødvendige, siden de ofte kan unngås ved
mindre hastverk.
2000-12-17:
Sted: Bømoen
Type flyging: Soloflyging
Fartøysjefs erfaring: 35 timer
Flytype: ASW 19b
Personskade: Ingen
Materiell skade: Ikke oppgitt i
rapporten
Eleven flyr sin 13. tur
på typen, og glemmer å ta hjulet inn etter utløsning. Derimot tas hjulet inn
i stedet for ut under landingssjekken.
SUKs kommentar:
Vi gjentar et av flere viktige punkt fra
landingssjekken: Hjul ute og låst! Husk å dobbeltsjekke at
understellshåndtaket står i riktig posisjon
2000-10-22:
Sted: Notodden
Type flyging: Soloflyging
Fartøysjefs erfaring: Ca. 40
timer
Flytype: Twin 3
Personskade: Ingen
Materiell skade: Ingen
På downwind oppdager soloeleven et motorfly som takser
ned rullebanen for avgang. Det foregår endel radiokommunikasjon mellom de
to, men dette forhindrer ikke at seilflyet må lande over motorflyet som står
opplinet på rullebanen.
SUKs
kommentar:
Ved soloflyging må instruktøren sørge for at det ikke oppstår
trafikale situasjoner som kompliserer forholdene for eleven i for stor grad.
Ellers gjelder det som vi har sagt tidligere om at radio er et fint
hjelpemiddel, men at det ikke må ta bort oppmerksomheten fra det viktigste;
nemlig å fly flyet!
| Sist oppdatert: 07. March 2003
|
|