Viktigheten med moderat angrepsvinkel ved flyging nær terreng og i avgangs og landingsfasen er en betingelse for at flyutøvelsen kan utføres med liten risiko. Det er også meget viktig at en pilot gjenkjenner signalene på at angrepsvinkelen øker, og er fortrolig med flyets egenskaper ved lav hastighet og flyging i nærheten av kritisk angrepsvinkel. Som en vet forutsetter alle landinger manøvrering med minimal hastighet, og med mer eller mindre utviklet steiling i settingen. Steiling er en forutsettning for spinn, derfor er dette en viktig del av den praktiske flyopplæringen, og øvelse i slik flyging av stor sikkerhetsmessig betydning. Øvelse i steiling skal foregå i god sikkerhetshøyde, dvs. minst 2000 fot AGL, men en del av øvelsene som beskrives her krever større høyde hvis ikke annet er oppgitt i flyets brukerhåndbok, avhengig av flyets egenskaper.

Steiling på tomgang rett frem
Steiling rett frem utføres uten motor, og ved at motorytelsen reduseres gradvis til tomgang, mens en holder flyets nese oppe ved og dra stikka tilbake etterhvert som angrepsvinkelen øker. Vingene holdes vannrette med balanserorene. Etter som hastigheten avtar vil en merke at presset på sideror og balanseror avtar. Ved steilingsgrensen vil det ikke lenger være mulig å holde flyet level med balanseror. Hvis dette forsøkes, vil flyet droppe den vingen som har størst angrepsvinkel pga. balanse-rorsbruk. Hvis f.eks. høyre ving faller og oppretting med balanseror til venstre blir forsøkt, vil den høyre vingen droppe raskt, og spinninngang kan være et faktum. Hvis stikka føres enda mer bakover vil man få en fullt utviklet steiling. Holdes stikka fortsatt tilbake vil en ny steiling inntreffe, og et vingedropp vil oppstå med stor sannsynlighet. Når flyet har utviklet en full utsteiling vil nesen synke, og flyet vil gå inn i et stup. Hvor bratt vinkel dette har, er avhengig av hvor høyt nesa på flyet er i steilingsøyeblikket. Man retter opp en steiling ved å føre stikka frem til nøytral stilling eller litt foran nøytral stilling, og ved å rette opp flyet når oppdriften er gjenopprettet, dvs. når angrepsvinkelen igjen er akseptabel, og man igjen har opprettet flyfart. Hvis flyet har en tendens til å droppe en vinge, forhindres dette først og fremst ved å gi sideror til motsatt side.

Løftes nesa ekstremt høyt under en steiling vil med stor sannsynlighet et vingedropp utvikle seg og spinninngang vil være etablert. Flyet vil ved ekstrem steiling kunne gå over på rygg, og det vil igjen utvikle seg til et ryggspinn. Dette er meget farlig, men uansett vil en voldsom steiling inntreffe, og høydetapet vil være betydelig.
På noen fly er høyderorsutslaget begrenset, slik at en langsom løfting av nesen vil ikkje føre til en fult utviklet steiling, men flyet vil synke igjennom (mushe) i nesten vannrett flystilling.

Steiling med motor.
Man bruker feks. cruise hastighet og tar stikka gradvis tilbake. For å flyge rent må det gis mer og mer siderorsstøtte etter som farten går ned. Flynesen vil etterhvert komme opp i en ganske uvanlig høy stilling, deretter vil den droppe ved utsteilingen. Steiling med motor er mindre voldsom, da slippstrømmen hindrer totalt utsteiling midt på vingen. Dette er ganske ufarlig bare man har sikker høyde. En slik steiling skal man aldri provosere da vingedropp kan utvikles raskt. Steilingen oppheves ved å føre stikka frem til nøytral stilling slik at angrepsvinkelen igjen avtar (hastigheten øker).

Steiling under manøvre
Ved steiling under forskjellige manøvre vil en merke at det skjer forskjellige ting som man kanskje ikkje er klar over. Man øver med forskjellig krengingsgrad og motorsetting, med og uten flaps. Vi tenker oss en utsteiling i sving med mye motorsetting. Hvis flyet sklir ut i svingen vil det i steilingen droppe den senkede vingen, og en spinninngang er etablert. Dette her er ganske dramatisk, da spinnet kan utvikle seg uten forvarsel i løpet av få sekunder. Man forhindrer spinnet ved å føre stikka frem til nøytral stilling så farten kan stige, og gi fullt sideror mot den høyeste vingen, Så snart steilingen er opphevet og rotasjonen er stoppet må man med en gang begynne å dra flyet ut av stupet slik at en kommer ut igjen i horisental stilling før hastigheten blir farlig stor. Trykkes nesen overdrevent langt ned vil man få et unødig stort høydetap.
Hvis flyet sideglir i svingen under steilingen vil reaksjonen bli stikk motsatt. Flyet vil da krenge tilbake til vannrett stilling og vil vandre sidelengs frem og tilbake. Hvis en ikke her fører stikka frem, og bygger ny flyfart for å oppheve steilingen, kan en flikking forekomme til en av sidene. Hvis flikking ikke skjer, vil flyet fortsette rotasjonen til motsatt side og vingedropp med spinninngang vil skje. Her i overnevnte situasjonen vil en flikking kunne inntreffe meget raskt. Her får en sannsynligvis noe mer forvarsel ved at flyet ligger med forholdsvis høy nese og "buffer og rister" men når rotasjonen starter er det vanskelig å oppheve den før det er utviklet spinninngang.
Hvis nesen løftes meget hurtig i en sving, kan flyet flikke meget raskt til motsatt side og man må sparke sideror så fort man merker rotasjonen begynner og senke nesen slik at flyfart gjenvinnes hurtigst mulig. Dette er flikking, og er i utgangspunktet en farlig situasjon. Hvis man ikke får stoppet rotasjonen, ved å føre stikka frem, og sparke sideror mot rotasjonen vil flyet bevege seg rundt lengdeaksen og bli løtet opp samtidig som vingen faller, og videre delvis gå over på rygg før nesen dropper.
Steiling i urene svinger vil resultere i en rotasjon bort fra kulen på krengingsviseren.

Spinn
Som man ser kan en steiling fort utvikle seg til et vingedropp som ender med et påfølgende spinn. Hvis det forsøkes oppretting med balanseror vil det stikk motsatte skje. Den senkede vingen vil synke enda mer pga. angrepsvinkelen vil forøkes, dels fordi vingen beveger seg nedover og dels fordi balanseroret senkes på den vingen som allerede har størst angrepsvinkel. Den løftede vingen vil få tilsvarende mindre angreps-vinkel, da den beveger seg oppover og balanseroret løftes. På grunn av flyets lengdestabilitet vil nesen synke i forbindelse med steilingen og vi har inngang til spinn. Hvis en gir sideror som forklart under steiling, vil man forhindre spinnet i og utvikle seg. Man går ut av et begynnende spinn eller fult utviklet spinn på følgende måte som er beskrevet under.

OPPRETTING AV INNGANG ELLER UTVIKLET SPINN:
Man går ut av et begynnende eller fullt utviklet spinn på følgende måte som er beskrevet under.

1. NØYTRALISERE STIKKE OG SLÅ MOTOREN PÅ TOMGANG
2. GI FULLT SIDEROR MOT ROTASJONSRETNINGEN
3. EVENTUELLT FØRE STIKKA FREM FOR Å OPPHEVE STEILINGEN
4. SENTRERE SIDEROR NÅR ROTASJONEN STOPPER
5. DRA FLYET UT AV STUPET FØR HASTIGHET BLIR FARLIG STOR

Flytryggingsrådet