HENDELSERAPPORT 26/09
Mistet propell i luften pga veivakselbrudd. Trygg landing på flystripe (Hokksund - Buskerud)

HENDELSESFORLØP
På medvindsleggen i landingsrunden etter en kort tur kom det vibrasjoner som en kunne anta komme fra en delvis løsnet propell. Vibrasjonene øket i styrke og gassen ble trukket av på base-leggen. Etter kort tid smalt det, og propell, spinner og en del av veivakselen falt av. Motoren ruset opp kraftig, og røyk og olje strømmet opp foran. Tenningen ble skrudd av og og en sikker glidelanding ble gjennomført på avgangsplassen.

Propellen, med boss og spinner ble funnet i terrenget før banen. Propellen satt fast med riktig moment.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Det kan tyde på at flyet har blitt utsatt for en urapportert hendelse med forrige eier i USA. Det kan ha vært en utelanding med "propstrike". Flyet ble levert med en annen propell enn den som sto på salgsannonsen.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Fartøysjefen handlet riktig og fornuftig i en raskt eskalerende situasjon. Dette kunne fort ha blitt en nødlanding utenfor flyplass. Usett kjøp av selvbygget fly fra USA har vist seg flere ganger å være uheldig. Hendelsen er diskutert innad i klubben.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 25/09
Bulletin nr. 1 fra rapport nr. 1 2008 Hjul-FIB havari under ustabil avgang (Spydeberg -Akershus)

Klikk på linken over.

HENDELSERAPPORT 24/09
Havari under avgang etter kontakt med korn ved vindkast (Holmestrand - Vestfold)

HENDELSESFORLØP
Under avgang med lavvinget fly med høyt korn på begge sider, drev flyet mot venstre etter at det kom i luften. Venstre vinge droppet og kom i kontakt med kornet og dro flyet ut av banen til venstre. Motorpådraget ble slått av og flyet stanset mot kanten av jordet etter å ha sklidd sideveies det siste stykket. Hjullegg for høyre hjul og nesehjul kollapset på grunn av sidekreftene.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Mulig uoppmerksomhet og plutselig vindkast. Det var små marginer til kornet på hver side, og flyet ble tatt opp fra banen meget tidlig pga relativet høyt gress.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Signert men ingen ytterligere kommentar.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 23/09
Havari rett før banen etter sannsynlig medvindskast (Namsos - Nord-Trøndelag)

HENDELSESFORLØP
En normal landingsrunde foretas ved først å krysse over den 300m lange stripe for å se på vindpølsa. Den viste ingen vind. Innflygningen foregår nokså flatt med 45 kts hastighet. 100m før banen kjentes et gjennomsynk som ble kompensert med å løfte nesa og gi på mer gass. Rett før banen kom det sannsynligvis et kraftig vindkast bakfra som fikk venstre vinge til å steile ut. Selv full gass kunne ikke hindre at flyet gikk i bakken 8m før banen og fikk store skader på understellet.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
En kraftig regnbyge gikk i området, og de variable vindene har sannsynligvis kommet derfra. Den korte banen krevde konsentrasjon om landingen og eventuelle utslag på vindpølsa ble derfor ikke observert. Da kunne en ha hatt større hastighet inn for å bedre marginene. Piloten kommer med disse rådene:

- Vær svært oppmerksom på lokale vær- og vindforhold.
- Sørg for å ha noe ekstra hastighet ved store variasjoner i vind.
- Hvis stor usikkerhet med vindforholdene, prøv forholdene først og ta en ny runde.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Fartøysjefens egne vurderinger og råd viser at han har forstått både årsak og hva man bør være oppmerksom på ved landing, og spesielt på svært korte baner der det kan bli mye fokus på å lande på begynnelsen av banen istedenfor å sikte litt lenger inn på banen. I dette tilfellet, men flat vinkel med motor og 45 kts, så opererer man med relativt små marginer i forhold til steilevinkel. 
Hendelsen understreker betydningen av å terpe videre på flyging i lav fart, spesielt overgangene fra lav til høy hastighet. En fysisk forståelse av hva som skjer ved lave hastigheter er en forutsetning for å operere sikkert.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 22/09
Havari rett før banen etter ustabilsert innflygning (Mesnalia - Hedmark)

HENDELSESFORLØP
Etablerer finale, men kommer for høyt inn. Tar to svinger for å redusere høyde. Reduserer gasspådraget og kommer inn over skogkanten 200m før banen. Får der et merkbart kraftig gjennomsynk som piloten ikke klarer å kompensere for med full gass. Flyet går i myra 100m før banen, treffer ujevnheter og får store skader.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Været og vindforholdene virket gode, men det kan ha vært et medvinds vindkast. Dette var en påminnelse om at en må ha nødvendig hastighet på innflygningen for å kunne parere for ukjente faktorer.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
For liten høyde og hastighet over skogkanten.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
Å lande uten å ha stabilisert innflygningen i god tid med tilstrekkelig hastighet og fast gjennomsynk på senterlinjen har vist seg å medføre en høy risiko. Det må trenes på å stabilisere innflygningene, og en henstiller til alle instruktører ved PFT'er på kontrollere hvordan pilotene gjør dette. De som ikke klarer dette på en tilfredsstillende måte må pålegges instruksjonstimer til dette sitter godt.

TILTAK
Trene på stabiliserte innflygninger, og innarbeide en vane med alltid å gå rundt til ny landing dersom dette ikke er etablert i den siste delen av innflygningen.

HENDELSERAPPORT 21/09
Nødlanding etter at kjølevæskeslange til radiator løsnet under flyging (Ski - Akershus)

HENDELSESFORLØP
Under flyging kom det kjølevæske på frontvinduet. Vanntemperaturen begynte å stige til maks og over maks. Fartøysjefen kalte opp Ski flyplass og ba om å få lande umiddelbart pga kjøleproblemer. Tillatelse ble gitt og veien som krysser foran banen ble sperret for trafikk. Flyet ble fløyet det siste stykket med motoren på tomgang.  Landingen foregikk uten problemer. Underveis ble passasjeren informert om hva som hadde skjedd og om landingen. Etter landing fant man at slangen til radiatoren hadde løsnet og det meste av kjølevæsken rent ut.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Rørstussen fra radiatoren var blitt modifisert pga nytt eksosanlegg, og ble lakkert med sort Bengalakk. Kjølevæsken hadde etter en tid løst opp lakken og laget en såpeglatt overflate på rørstussen, som ikke lenger kunne holde slangen med klemme på plass.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Dette er en hendelse som viser at vi ikke skal være for trygge selv om vi flyr med anerkjente firetaktere. God høyde gir sikkerhet, og fartøysjefen hadde tid til å kalle opp Ski bakke og få landingstillatelse. Her ble alt gjort etter boka, og det ble ingen skade på verken fly, eller fartøysjef/ passasjer.

Når man gjør modifikasjoner på fly/motor skal man vær svært forsiktig. Det ser ut til at den lakkerte stussen var årsaken til at slangen sklei av under trykk ( slangeklemmen satt fremdeles på slangen ) Rapporten sier ingen ting om slangeklemmene har blitt etterstrammet etter installasjonen/motorkjøring, da ville muligens dette ha blitt oppdaget. Er man i tvil når man skal gjøre forandringer, så spør andre hvis det er flere på flyplassen. Kanskje noen ville ha sett den lakkerte stussen, og kunne fraråde at det ble gjort på den måten. Vi har alle mye å lære av slikt.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
Slike flater skal ikke ha noe slags belegg som kan redusere glidefriksjonen.

HENDELSERAPPORT 20/09 (Foreløpig)
Utelanding etter propellhavari like etter avgang. (Gulli - Akershus)

HENDELSESFORLØP
Like etter avgang løsnet to blader fra propellen, en tre- bladet tre-propell med aluminium innfestning. Flyet hadde bare så vidt kommet i luften, men gjenværende bane ble ansett for kort, og piloten velger å utelande på åkeren ved siden av banen.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
B

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
C

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 19/09
Innflyging for ”low approach” førte til at publikum og hester ble skremt (Rognan - Nordland)

HENDELSESFORLØP
Det var varslet at flyplassen var stengt for landing. Det var planlagt en navigasjonstur via denne plassen med påfølgende ”low approach” for å gi eleven et bilde av hvordan en kortbaneinnflyging skulle gjennomføres. Banen ble først overfløyet i ca 150’ høyde. Det ble da observert noen hvite gjerder helt i nordenden av banen. Dette ga en fri bane på ca 500m. Eleven fikk da beskjed om å sette seg opp for ny innflyging. Denne forløp normalt helt til kort finale. Man ble da oppmerksom på at det var hester og mennesker i baneenden. Innflyging ble da avbrutt i ca 60’ høyde. I etterpåklokskapens tegn bør nok et varsel om stengt bane også beskrive hvilken aktivitet som foregår. Dette førte til at planleggingsunderlaget ble for dårlig.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Den første overflyging ble gjort av eleven, som hadde banen på sin venstre side. Dette førte til at instruktøren ikke fikk sett hva som befant seg i baneenden. Ny innflyging burde her ikke vært påbegynt.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
C

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 18/09
Havari etter landing på nesehjulet (Kløfta - Akershus)

HENDELSESFORLØP
Under landing i jevn sidevind spretter flyet opp og tipper framover slik at nesehjulet gir etter, propellen tar i bakken og bladene ryker av.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Sannsynligvis flater jeg ut flyet for høyt slik at flyet faller en halv meter og spretter opp igjen. Vil foreta en go-around men rekker det ikke da farten er for lav og flyet ikke flyr mer.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Vitner observerte en 3-punktslanding. Flyet spretter opp og stikke blir muligens skjøvet fram slik at nesehjul tar bakken og kollapser. Undersøkelse og oppmåling viser propellnedslaget i bakken og låst nesehjul med 49m langt bremsespor på tørr gressplen, noe som indikerer nok landingsfart.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
Dette ser det ut som en klassisk landing med alt for høy fart. Det er meget viktig at flyet er utsteilet i det hjulene tar bakken. Dvs stikka i magen. Dette er grunnleggende lærdom. Hvis flyet fremdeles flyr, når flyet tar bakken, er det veldig fort gjort at man får stuss opp igjen og overkorrigering for å komme ned. Resultatet blir fort som i dette tilfellet.

TILTAK
Tren landinger og konsentrer på utsteilet vinge når hjulene tar bakken.

HENDELSERAPPORT 17/09
Motorstopp under avgang. Sannsynlig produksjonsfeil på plugger

HENDELSESFORLØP
Motoren hadde litt høgt dropp på ene magnet skiftet derfor plugger. Pluggene var av typen NGK DCPR7E Levert av Rotax forhandler, og anbefalt av Rotax. Motoren ble kontrollert med (4000 omdreininger) dropp og fult RPM , dette var nå helt korrekt. Takset til bane enden for take off. foretok ny kontroll av dropp og max RMP. Dette var fortsatt 100 % rett. Gav full RMP for T/O og etter få meter mistet flyet motorkraft og det oppstod kraftig vibrasjon.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
To plugger var knekt og blåst ut. Mener det må ha vært feil på pluggene fra fabrikant. Vedlegger bilde. Pluggene var tiltrekt, som foreskrevet, 2 kp med moment nøkkel. Dette har vi dobbeltskjekket, etter hendelsen.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Ingen kommentar utover pilotens uttalelse

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 16/09
Påvist brudd i oppreiserrøret etter utelanding (Spydeberg - Østfold)

HENDELSESFORLØP
Etter avbrutt landing begynte motor å fuske – og fartøysjefen valgte derfor å lande på jordet ved siden av stripen – et slett jorde med ca 30 cm høyde på kornet. Det var en god landing mht utflating og setting – også bekreftet av vitner.  Nå man skyver triken inn på stripen oppdages svikt i oppreiseren (røret som går fra bunnrøret og opp til vingen, bak piloten).  Triken ble sjekket for ytterligere tegn på hard landing, men ingen tegn til deformering i understell. Vingen ble tatt av og oppreiser-røret sjekket. Det var røket tvert av. Ved undersøkelser viser det seg at det også er et eldre brudd i røret, på bakgrunn av at en del av bruddflaten har oksydert. (Identifiseres ved en annen farge på bruddflaten). Bruddet har startet ved hullet til festebolten.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Det er her er snakk om et gammelt delvis brudd som tilslutt endte i totalt brudd. Dette bevises også ved at det ikke er øvrige skader på Triken. Oppreiseren er utsatt for relativt store belastninger sideveis, og også torsjonskrefter. Disse belastningene kan bl. a. forårsakes av landinger på ujevnt underlag (sideveis bevegelser) eller landinger med krabbevinkel (Torsjonskrefter). Det er skremmende at det totale bruddet også kunne kommet under flyging. Røret er sikret med wire, men dog.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Her har vi en hendelse med motorfjusk som har tatt en helt annen retning. Det med brudd i oppreiserrøret er meget alvorlig, produsenten har sikkerhetswire inne i røret for å forsikre seg om at vingen ikke skal forlate selve triken. Hvordan triken ville ha vært å fly med vingen kun hengende etter wiren kan vi jo bare tenke oss. Dette skjedde heldigvis på bakken og ikke i luften. Hele triken med vinge har nylig vært gjenoppbygget og kontrollert uten at bruddpunktet har blitt oppdaget. Det har ikke vært mulig å kunne oppdage dette uten å fjerne hele oppreiseren fra triken. Det ble ikke gjort ved siste gjenomgang. Her får vi si at piloten hadde hell i uhellet og kom trygt ned på bakken før bruddet ble for stort. Etter dette vil alle klubbens Gemini Flash bli gjennomgått grundig på dette punktet.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
Dette er en sak for teknisk komité og gjelder alle eksemplarer av denne flytypen i Norge. Samtlige typer må sjekkes for samme feil før vi får en tilsvarende hendelse i 1500ft.

TILTAK
Sett alle triker av denne typen på bakken til røret er sjekket. Varsle fabrikken umiddelbart slik at de kan varsle andre kunder. Få opplysninger fra fabrikk om de har hatt samme problem tidligere. Metode for sjekk bør vurderes. Holder det med en visuell sjekk eller skal vi kreve penetrerende veske eller tilsvarende?

HENDELSERAPPORT 15/09
Skadet vinge under taksing (Eik i Lund - Rogaland)

HENDELSESFORLØP
Etter en times flytur lokalt ble det foretatt en landing på et 500m langt og 100m bredt jorde. Landingen foregikk nordover mot en lav kveldssol. Takset helt til en bakketopp i enden av jordet med litt ekstra fart for å komme opp og snudde flyet mot venstre for en senere avgang. Venstre vinge kom da bort i en lysstolpe.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Ble blendet av solen og lysstolpen sto rett mot solen og det var således vanskelig å bedømme avstanden.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Takseuhell. Viktig å se hva vi gjør.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 14/09
Nødlanding på jorde etter motorfusk (Hokksund - Buskerud) - Foreløpig

HENDELSESFORLØP
Etter 20 minutters flyging i området begynte motoren å fuske. Flyet hadde to tanker, og det var bensin i kun en tank da den andre var kjørt tom. Bensinproblemer ble antatt å være årsaken. For å kunne lande trygt dersom motoren skulle stanse helt valgte piloten å gå ned på et jorde han hadde under seg istedenfor å returnere i motvind over ulandbart område til hjemplassen kun et par km unna. Motoren ble stoppet rett før landingen. Motoren lot seg ikke starte igjen, og det ble ringt etter mer bensin for å fylle opp den andre tanken. Etter oppfylling startet flyet lett og ble fløyet tilbake til hjemplassen.

Note: Det var 15 liter bensin igjen i venstre tank etter utelandingen.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Ventilasjon i venstre vingetank tett. Motor fikk ikke drivstoff pga vakuum i venstre vingetank. Da lokket på den aktive tanken ble skrudd av kunne en høre at det ble sugd inn luft, som tydet på vakuum i tanken.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Hendelsen ble diskutert med fartøysjefen. Under de rådende forhold valgte han den riktige løsningen. rent teknisk viser denne hendelsen hvor viktig det er å sjekke alle gjennomføringer av gummi i forbindelse med bensinsystem og lufting når vi flyr på bilbensin. "Swelling" forekommer ofte pga tilsetninger i bensinen.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 13/09
Tippet på nesen under landing på sjøen (Bardal - Nordland)

HENDELSESFORLØP
Ved landing på fjorden foretok piloten en avbrutt landing pga vind og litt høy sjø. På andre forsøk ble det landet nærmere land hvor sjøen var med stille. Piloten så ikke de store lange dønningene, og flyet skvatt opp på dønning nr. to og flottørene gikk rett inn i dønningen.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Dønninger og feil vurdering av piloten.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Fartøysjef har vurdert forholdene for dårlig.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 12/09
Tippet rundt under landing på vann (Børselv - Finnmark)

HENDELSESFORLØP
Før planlagt landing flys det over vannet mot vindretningen. Tar detter en venstresving og får fallvind fra siden. Flyet tar vannet med venstre flottør og vinge. Før flyet tipper rundt kommer piloten seg ut og opp på en flottør.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Variabel vind og fallvind presset flyet ned.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Piloten tar for lite hensyn til den sterke vinden og mister løftet i overgangen fra sterk motvind til sideving/medvind. Han gjennomfører antagelig en noe for skarp sving med for lite hastighet. Noe trening med instruktør og egentrening etter en lang vinterdvale hadde kanskje vært på sin plass.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 11/09
Landet like før banen og traff vegkant (Trøgstad - Østfold)

HENDELSESFORLØP
Eleven kommer inn for lavt, og skyver bøylen fremover for å holde høyden isteden for å gi på mer gass. Flyfarten er lav og flyet synker gjennom og treffer vegkanten noen meter før banen med framhjulet. Hjulgaffelen ble skadet og føret til at flyet rullet rundt.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Manglende erfaring førte til at det ble holdt for lav farten, noe han erkjenner.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Landingshastigheten var for liten. Piloten kan ha vært distrahert folk som sto og så på.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 10/09 
Nødlanding i småskog etter motorstopp i avgang (Ose - Aust Agder )

HENDELSESFORLØP
Etter avgang i 200 fot droppet motorturtallet fra 6800 til 4000 i lav høyde, og flyet ville ikke stige. Nesen senkes og en 180° utført. Høyden ble vurdert for stor til å komme tilbake til stripa i medvind. Går vendre medvind for å lande i avgangsretningen, men motor mister etter hvert all kraften. Det var nå ikke forsvarlig å lande på stripa. Velger å lande rett fram ute i myra med et lite felt småtrær som "dyne". Kuttet et par småtrær som snudde flyet 180°, og står til slutt med nesa skrått ned. Stenger deretter bensinkranen.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Motorens lydbilde ved bortfall av turtall peker mot utilstrekkelig bensintilførsel. Mistenker bensinpumpen.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Etter erfaringen er det riktig vurdering. Ettersom motoren ikke stopet helt kunne han ha ventet litt med å svinge 180°. Dette er ikke anbefalt iht. opplæringen. Årsaken til motorstoppen er ikke klarlagt. Det skal en forsøke å finne ut av. Fartøysjefen har ikke gjort forsøk på å svinge i lav høyde for å berge flyet, og dette er det en anbefaler. Kontroll på situasjonen.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 09/09
Motorstopp i avgang pga sprukken bensinslange (Stord - Hordaland)

HENDELSESFORLØP
Etter takeoff i ca 200 fots høyde ble motorkraften borte. Landing ble foretatt på den gjenværende lange banen. Fartøysjefen kommenterer: "Jeg terper på at eleven alltid skal bruke ALL tilgjengelig bane, en dag kan det trengs. Dagen kom raskere enn ventet"

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Ved grundig kontroll viser det seg at bensinslangen var sprukket der den var lagt i en bøy. Denne var ikke mulig å kontrollere til daglig da den var under et fastskrudd deksel. Slangen var fra 2006, kjøpt på TESS av beste og dyreste slaget. TESS er klar over problemet og kan ikke garantere noen bensinslanger i 5 år. Se bilde.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Anbefaler at Mikroflyseksjonen setter opp kortere levetid for bensinslanger enn de vanlige 5 år.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
Under visse faser av flygingen er man helt avhengig av motorkraften, spesielt de første meterne under avgang. I tillegg er belastningen på motoren 100% i denne fasen, så dersom det er noe som ikke er helt i orden, så kan noe med stor sannsynlighet skje akkurat da. Effektprøve er en viktig sikkerhetssjekk kanskje mange glemmer. Det er bedre å oppdage at motoren ikke går helt som den skal i en viss tid når en står trygt på bakken, enn når man henger etter propellen i 10 meters høyde.

Flytryggingsrådet minner om viktigheten av disse rutinene, og innskjerper at dette er noe alle instruktører skal fokusere og terpe på. Forberedelser før flyging skal enhver pilot ha inn i ryggmargen fra første stund. DI skal gjøres hver dag før første flyging. Drenering tanken er også viktig for å oppdage vann i bensinen. Det er det første man skal gjøre før man rugger på flyet for å unngå at vannet blander seg med bensinen. Magnetsjekk og effektprøve er skal alltid gjøres før man kan vurdere å ta av.

Kommentar fra Teknisk komite: Slangens bøyeradius er for krapp. Hvis en skal bruke Tess produkter er det per dato bare EN brennstoffslange som kan tåle bruken vår når den installeres forskriftsmessig:
Tess artikkel nr. 11613-04 (ø1/4")

TILTAK
Alle fly der bensinslangene er minst 4 år må sjekke disse nøye og eventuelt bytte dem ut. Uansett skal denne kontrollen gjøres i forbindelse med den årlige besiktningen. Dette kan også gjelde alle gummi- eller plast- komponenter som har kontakt med bensin, som f.eks bensinpumper og kraner.

HENDELSERAPPORT 8/09
Traff fordypning med forhjul under landing på is (Hornavann - Sverige)

HENDELSESFORLØP
Overfløy landingsområdet  to ganger og vurderte at anbefalt landingssted virket noe kort. Dette var en stripe som var ryddet for snø i påsken i forbindelse med en isfiskekonkurranse.  Piloten hadde fått opplyst at ryddet bane var ca 120 meter. Papirene til flyet sier minimum bane skal være 70 meter. Dette var is og det var skog/hinder i innflygnings- og utflygningssonen. Piloten bestemte seg for å lande mer på skrå i forhold til anbefalt sted, dette for å få lengre bane. Fra flyet så dette helt greit ut og piloten var ikke i tvil.

Etter landing skjærer forhjulet igjennom toppsjiktet på isen og  ned i en tinet fordypning,  forhjulsleggen bøyes og propellen treffer isen.  Hullet i isen var sannsynlig tinet av en plastpose eller annet, det var ikke noe i hullet da landingssporene ble sjekket.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Området var sjekket av erfaren flyver dagen før. Han var også tilstede under landingen. Grunnet høy lufttemperatur hadde ikke isen ”satt” seg i løpet av natta før landingen. Det viste seg at det var noe løs snø/is oppå isen og dette skjulte ujevnheter i selve isen. Det var ikke tilfredsstillende samband mellom bakken og flyet. Isens tilstand grunnet høg lufttemperatur tilsa at jeg burde ha hvert i tvil og derfor returnert til Bodø.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Dette viser nødvendigheten av å forsikre seg om banens beskaffenhet ved landing. Problemet er behørlig belyst av fartøysjefen

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
Forslag fra fartøysjef: Landingsplassen på is må sjekkes grundig av fartøysjefen eller av annen kompetent person før landing utføres. Kontrollert landingsstripe må merkes så den er godt synlig fra luften. Det bør også være etablert tilfredsstillende samband mellom bakken og fly. Flyet bør utstyres med ski.

HENDELSERAPPORT 7/09
Skjente ut av banen og veltet under avgang (Ås - Akershus)

HENDELSESFORLØP
Rotor ble spunnet opp til 230 rpm. Under avgang vrir maskinen seg mot til venstre og mister høyde. Høyre hovedhjul skidder bakken mens maskinen fortsetter mot venstre og velter over på høyre side. Rotoren tar nedi bakken på høyre side og blir slått av mens den innelukkede kabinen fortsetter fremover i tre kast og landet opp ned. Piloten satt godt fastspent, men kom seg løs og fikk satt seg et stykke vekk fra vraket. Etter kort tid tok det fyr, og brant helt opp.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Pilotfeil

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Hendelsen skal undersøkes og utredes i Gyrokomiteen.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 6/09 (Foreløpig)
Kjørte ut av baneenden etter landing (Huseby - Østfold)

HENDELSESFORLØP
Variabel vind og piloten valgte å ha litt god styrefart. Kom inn for å lande mot syd i motbakken og kom for langt inn på banen før setting. Greide ikke å stanse flyet før slutten av banen - det manglet 10 meter.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Feilvurdering - skulle gått om igjen og foretatt en ny landingsrunde.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Ingen kommentar

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
Når vindforholdene er vanskelige og variable under landing, er det riktig å øke hastigheten på finale. Dette øker kravet til å lande tidlig, spesielt på korte baner. 300 - 400 meter bane blir veldig fort brukt opp når hastigheten er større en man er vant til. Derfor er det viktig å være spesielt konsentrert og årvåken under slike forhold.

Et råd som vi aldri kan nevne for ofte er : Er man i tvil under landing, så skal man gå rundt.
En annen viktig forutsetning er at bremsene på flyet er i orden og fungerer optimalt. Når sjekket du bremsene på flyet sist? Vi hører ofte at mikrofly generelt sett har dårlige bremser. Å gjøre noe med dette må være en oppfordring til klubbene våre.

TILTAK
Innprent til alle klubbens piloter: Er man i tvil under landing, så skal man gå rundt.
Mikrofly generelt sett har dårlige bremser. Gjør noe med dette.

HENDELSERAPPORT 5/09
Førevarslanding pga høy motortemperatur (Kvalsund - Finnmark)

HENDELSESFORLØP
Lufttemperatur var høyere enn ved forrige tur, slik at radiatoren var for mye tildekket. En stund etter avgang økte vann og oljetemperatur til et ubehagelig nivå. Valgte å førevarslande med flatt lys på snøflate med vanskeligheter for å bedømme høyden. Ved overflyging for å sjekke forholdene ble politiet observert - dette kunne være bra som ekstra sikkerhet. Landingen gikk bra men ble anmeldt av politiet for brudd på loven om motorisert ferdsel i utmark. Etter fjerning av tape og etterfylling av kjølevæske kunne en normal avgang foretas.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Feil bedømming av forholdet mellom OK-temperatur på motor og graden av tildekking av radiator.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Ingen

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
Det er pilotens ansvar å sørge for at flyet er i forskriftsmessig stand, og kan gjennomføre den planlagte flyturen. I dette tilfellet burde piloten ha fjernet og også vist om at tapen som forhindret kjøling burde fjernes.

TILTAK
E

HENDELSERAPPORT 4/09
Hard landing i medvind. (Ryfoss - Oppland)

HENDELSESFORLØP
Fikk medvind under landing, og hadde ikke tilstrekkelig fart til å flate ut på sist del av finalen. Landingen ble dermed så hard at framhjulets aksling brakk.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Feil bedømming av vind, og dermed for lav flygefart på finalen.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Viser til pilotens redegjørelse. Vil ta opp landingsuhell til diskusjon på klubbkveld for at andre også kan lære av dette.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
Fly som steiler ut for tidlig under landing, ser vi gjentar seg i hendelsesrapportene. Dette skyldes ene og alene for lav flyfart. Det kan være fler grunner til dette:
Det er viktig å være klar over at flyets egenskaper endres med øket vekt. Er man vant til å fly alene, for så å invitere en passasjer, og kanskje fylle fulle tanker, da har man plutselig helt andre egenskaper på flyet. Man må øke landingshastigheten i forhold til det man er vant til.
Under gusty vindforhold er det viktig å øke sikkerhetsmarginene. I det ene øyeblikket kan man ha motvind, for så plutselig oppdage at man har medvind i neste øyeblikk. Hvis man da flyr helt ned mot steilegrensen, vil flyet miste flyfarten og steile pga endringene av den relative vind i forhold til vingen.
Under landing på kort baner, vil man fokusere på å ha så lav hastighet som mulig når man lander flyet. Da spiser man fort opp de sikkerhetsmarginene man vanligvis har på lengre baner. Det er derfor viktig å være veldig kritisk til om man skal lande eller gå rundt under slike forhold.

TILTAK
Anbefaling til alle klubber, er å belyse disse tingene på sikkerhetssamlinger. Diskuter lokale forhold og foreta risikoanalyse av de flyplassene som brukes i klubben.

HENDELSERAPPORT 3/09
Kjørte ut av baneenden etter landing (Thomlevoll - Oppland)

HENDELSESFORLØP
Kom for høyt inn og brukte for mye av banen før setting. Greide ikke å stanse før flyet skled inn i snøkanten på baneenden. tenningen ble kuttet og motoren stanset før flyet traff snøkanten.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Feilvurdering av piloten. Skulle selvsagt gått om igjen og tatt en ny landingsrunde.

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
Ingen ytterligere kommentar.

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
En klassisk feil, hvor piloten er fokusert på målet, som i dette tilfellet er å lande flyet. Det er mange forutsetninger som må være tilstede før man kan lande et fly trygt. Riktig høyde, riktig hastighet, lang nok rullebane for å kunne stoppe for å nevne noen. Hvis piloten har bestemt seg for å lande, kan det være lett å overse disse faktorene og man gjør dumme ting for å nå målet, som er å lande. I dette konkrete tilfellet var mest sannsynlig to av de nevnte faktorene ikke innenfor det de burde være, og piloten burde ha registrert det, og godt rundt.

TILTAK
Det er viktig og trene på ulike situasjoner under landing, også unormale situasjoner som f,eks for høy hastighet og for stor høyde for å lære at man må være innenfor visse marginer før man kan lande. Trening, trening og atter trening gir gode piloter.

HENDELSERAPPORT 2/09
Motorhavari under avgang, sannsynligvis etter feil på turbo (Trøgstad - Østfold)

HENDELSESFORLØP
Avgang fra is, steg til ca 100 fot, motor fusker, rød lampe merket turbo lyser, bensintrykk 0,8 bar (normalt 0,4). Reduserer throttle og motor slutter å fuske, øker throttle og motoren begynner på ny og fuske. Lander på isen.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
Ukjent. Mulig at waste-gaten ikke åpnet og turbo trykket ble for høyt .

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
C

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER

TILTAK
Et råd må derfor være at man under avgang er nøye med å overvåke lampen som skal varsle om for høyt turbotrykk. Legg dette inn som en fast rutine.

HENDELSERAPPORT 1/09
Havari under avgang etter tap av motorkraft (Spydeberg - Østfold)

HENDELSESFORLØP
Under avgangen merker piloten i ca 20 meters høyde at skyvet fra propellen bli fraværende selv om motorens turtall er på fullt. Avgangen avbrytes og flyet svinges svakt til høyre ut mot landbart stort jorde like ved banen.
Flyet landes nærmest vertikalt i en oppoverbakke, noe som får understellet til å kollapse med knusing av pod'en til følge.

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
B

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
C

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
Motoren, en BMW motor, sluttet å produsere skyvekraft rett etter avgang. Denne motoren har sentrifugalclutch som må være i 100 % inngrep på full motorkraft. I dette tilfelle var årsaken mest sannsynlig olje på lamellene, som igjen førte til at dreimomentet ikke ble overført fra motor til propell. Dette inntraff rett etter avgang, noe som er den mest kritiske fasen av flygingen, og all tap av motorkraft her kan få katastrofale følger hvis ikke man har tenkt igjennom prosedyrene man må utføre når dette skjer. Flytryggingsrådet oppfordrer derfor alle å tenke igjennom prosedyrer som kan få deg igjennom hvis uhellet skulle være ute.

TILTAK
Tren gjerne på dette alene, eller med instruktør hvis man er usikker. Bruk en flyplass med lang rullebane, slik at man kan lande rett frem etter at motor er kuttet. Da lærer man seg flyets karakteristikk når motoren plutselig kutter ved et uhell.

Det er også viktig å tenke igjennom hvilke prosedyrer man skal ha på den lokale flyplassen man bruker til daglig. Kan jeg lande rett frem, ved hvilken høyde må jeg ha for å snu å lande motsatt, osv.

Det er mange spørsmål som er greit å ha tenkt igjennom på forhånd. Når man sitter der og uhellet skjer er det gjerne for sent å tenke. Da må man handle.

HENDELSERAPPORT 00/09
Mal

HENDELSESFORLØP
A

FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN
B

KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE
C

FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER
D

TILTAK
E