30. September 2001
Sesong-
avslutning
2001 |
 |
Symbolsk nok var det Leder av
Aktivitetskomiteen, Odd Tore Ohnstad, som på Lørdag 29. September sto for det siste
NAK-annonserte treffet i løpet av sommersesongen 2001. Trøgstad Mikroflyklubb innviet med dette treffet sin nye 300m lange
bane noen km nord for Skjønhaug sentrum. Alle som kom fikk som ofte før både mat og
drikke (denne gang fruktchampagne og potetgull) av klubben. Ved ett-tiden på Lørdag
hadde det kommet fem fly, blant annet elev Roar Torkildsen, Fredrikstad, som fløy
navigasjonstur fra Gulli ved Årnes i deres Zenair 701 fulgt av sin instruktør Pål Snoen
i en Asso 5. Om han fløy rett på plassen eller ikke på første forsøk får vi ikke lov å
fortelle, men ut av Zenair'en kom en lykkelig kar i nyinnkjøpt flydress etter første
langtur alene.

Bildet: Odd-Tore med sin Sky Arrow.
I bakgrunnen Svannah, mye lik en Zenair 701.
Flere kom langs landeveien med bil, og velvillige mikroflygere tok med interesserte på
små turer så de fikk prøve hva dette gikk ut på. Etter at denne fotografen hadde reist kom
også Kjell Didriksen med sin trike av typen 'Take Off' med en råsterk BMW
motor og AirCreation XP15 vinge, som gir
den svært så spenstige ytelser med toppfart på 115 km/t. Det er sikkert mange 3-akse piloter som aldri har vært
oppe i en trike, og det vil for de fleste av disse være en helt annen opplevelse av
utsikt direkte kontakt med luften. Omtrent som forskjellen mellom bil og motorsykkel.
Kjell tok velvilligst med folk opp i racer-triken sin for å oppleve dette. Reaksjonen var
strålende glede.

Bildet: Zenair
701, Asso 5 og EuroCub.
Pål Snoen og hans far
Øyvind fikk mange nysgjerrige blikk på det smekre Asso 5 flyet de har
bygget. Flyet har opptrekkbart
understell, og med en 100 hesters Rotax 912S går det fort unna. Pål klatret inn i flyet,
tok av og gjorde et par forbiflyvninger til ære for oss på bakken. En kommer seg nok fort fra sted til sted med
det der ja.....
Så takker vi hverandre for sommeren 2001,
og forbereder oss på noen måneder der været til tider kan gjøre mikroflyging temmelig
vanskelig. En tanke går også til de lengst i nord, som mister solen av syne når det lir på litt. Vi får
håpe at de klarer å ta det igjen om sommeren når dagene aldri ender.
Roger Holm
|