Vi våknet til tåke og regn denne augustsøndagen, og mange trodde nok at det hele måtte avlyses. Men nei, her ble det kjørt det som kunne kjøres på en slik dag. Folk fikk en uforglemmelig dag. Fly, motorsykler og biler ble stilt opp og ble beundret av svært mange.
	Først ute i det offisielle programmet var skikkelig acroflyging med en Bucker Jungmann med Lars Ness ved stikka. Her i tett samtale med LT's Reinert Barratt etter turen.
	Derpå fulgte Morten Andreassen i Harvard'en til Warbirds of Norway med litt tyngre form for acro med større krav til luftrom i svingene. Stjernemotoren brummer fantastisk vakkert, en lyd vi har savnet i mange år etter jetmotorens inntreden.
	En Antonov 2, verdens største enmotors fly imponerte stort med sine STOL egenskaper.

Avgangsdistansen var høyst 100m, og ved neste passasje virket det som den bare hang på himmelen som om den skulle være en ballong som kom drivende forbi. Den andre veien kunne den sette opp god fart. Litt hjelp hadde den av vinden til den visuelle effekten, men dog allikevel. Den 1000hk sterke motoren vrælte og klukket om hverandre og drakk olje og bensin i store slurker. Et virkelig imponerende skue var det også da den landet og rullet noen fattige meter til den markerte stopp med en liten S-sving, før den takset videre for å komme seg av banen. 30,000 stykker har russerne laget gjennom årene. Det må være et temmelig velprøvet fly...

	Så en ny Harvard opp i luften. Denne gang LN-TEX, som eies av et andelslag som har fordelt 16 andeler mellom seg. Knut Endresen laget som Morten et nyydelig visuelt- og lydshow med denne store og solide skolemaskinen. Her kommer Knut klatrende ut etter landingen.
	I tillegg til fly var det sportslige biler, militære kjøretøy og motorsykler dette dreiet seg om.
	Konseptet wings and wheels ser ut til å trekke mange mennesker som er interessert i motoriserte saker og ting.
	Også modellflygere var det mange av her, og inne i hangaren var det butikk for modellflyinteresserte som her kunne få seg både ferdige fly og byggesett i mange prisklasser.
	Enkelte saker og ting måtte utgå fra programmet i dette dårlige været. De fleste deltagende fly hadde blitt fløyet inn dagen før, men det var dårlig med vær for de som ville komme på Søndag. Verst ute ble nok mikroflyene, der rundt 15 fly var ventet. Kun ett sto for seg selv der ute på gresset, og virket nesten ensomt og bortkommet i mangel på 'mikroflyvær'.
	Reidar Berntsen (som kaller seg reserveteamet), stilte opp og fylte et hull i programmet med sitt halsbrekkende acroshow. Denne 190kg tunge maskinen flyr presist og vakkert, men kan snu seg lett som et blad i luften og behandler da tydeligvis sin eier med leie G-krefter som de færreste av oss ville orke.
	Utvendige looper og et trippel- tortur- moment jeg aldri har sett maken til (Lomcevak er visst bakrus på Ungarsk) avsluttet turen. En god hvilepeause var det å vandre rundt og se på flyene. Her fant vi Norges eneste Cri Cri med to 15hk motorer som kan bringe den opp i godt over 200km/t. Vi har sett en slik på Discovery og skulle gjerne ha sett den i luften.
	Det var ikke så enkelt å forstå hvordan et voksent menneske skulle klare å få plass i dette bitte lille flyet, som nesten forvant under vingen på en Cessna Bird Dog. Torbjørn Eide har bygget den og venter på å få fly den, men verken LT eller noen annen kan si hvordan denne skal kunne få sin testflyging for endelig godkjenning.
	Noe av det vakreste gamle flyentusiaster kan få se er en fly-by med Dakota og Harvard. Warbirds of Norway har sørget for at vi en gang imellom kan få oppleve dette.
	Hit hadde de også fått Hollanders Wing Walking Show med et Boeing Stearman lignende fly. Damene på vingen ble intervjuet av speaker, og sa at dette var jettekult, och det roligaste man kunne gjøra med kleder på... Jo dette var saker - sirkus i luften med spenning.
	Damene er tydeligvis ikke redde for å falle av der de klatrer rundt omkring mellom øvre og nedre vinge. Det skal dog sies at de begge er fallskjerm-instruktører.

Været ble stadig bedre, og så kunne arrangørene til slutt presentere innslag fra forsvaret med helikopteret Bell 212 og en tordnende F16. Jetflyet gjorde krappe svinger med ildhale bak seg så det ristet i bakken. Folk holdt seg for ørene og barn skrek, men speaker hadde advart foreldrene i lang tid om dette, så....At jageren kan fly sakte, vi mener virkelig sakte, var nytt for mange. Bildet viser flyet i horisontal flukt, mens nesen peker bratt i været. Det glir sakte framover der det nærmest står oppreist på jetstrømmen. Vi tror ikke det klarer å liste seg overraskende helt innpå fienden på denne måten (om de da ikke skulle ha på full musikk), men det kan tydeligvis tilpasse seg flymønstre i mange slags situasjoner. Mang en mikroflyger ville nok gnidd seg i øynene om de hadde fått en slik sak hengende utfor vingen en stund. 

Forvaret takket for seg og avsluttet sitt tordenshow med en lett berøring av asfalten, en liten Touch and Go. Her forsvinner de ut av syne... Da var nok festen over for mange, og vi kunne dra mett av lyd og bilde, men svært så fornøyde hjem til vårt.

Roger Holm,
Informasjonskomiteen.

---