|
Mission complete — takk for meg
Av Rolf Liland
Med dette setter undertegnede hobbyredacteur
og layoutprodusent strek for det som
har vært et ti år langt priviligert dugnadsarbeid
for Motorflyseksjonen og senere også Mikroflyseksjonen
i NLF; Luftsportforbundet.
Engasjementet begynte egentlig ved en tilfeldighet,
nettopp tilbakekommet til Bodø, som relativt fersk
sivil trafikkflyger etter ferdiggjordt militær plikttjeneste,
og for anledningen på en joggetur opp på
Keiservarden mens podene Anders (7 år), Lisa (4)
og Julie (2) var i på skole og i barnehage. Ryktene
om at både yrkes- og privatlivet hadde forandret
art slik at det kanskje var «noe ledig kapasitet» etter
barnenes leggetid, og kanskje på et nattstopp her
og der, hadde nok tilsivet forbundets sentraladministrasjon
sørpå, for plutselig, rett under fjelltoppen,
ringte mobiltelefonen. Det var fallskjermseksjonens
fagsjef Odd Heimstad som var på nett, og som
kunne fortelle at NAK - etter å ha vært innom flere
forskjellige «former» for Flynytt - dessverre hadde
bestemt seg for å legge ned bladet av kostnadsårsaker.
Vi skrev høsten 1998.
P-51 Mustang «Old Crow» - en «Flying Legend»
Tekst: Lars Ness. Fotos: John Dibbs m.fl.
— Ladies and gentlemen
welcome to Flying Legends
2008, sier Stephen Grey,
grunnlegger og eier av The
Fighter Collection (TFC).
Dette er innledningen til pilot´s
briefing på årets store warbirds
flystevne på Duxford i England.
Artikkelforfatteren har
bakgrunn som cropdusterpilot
og acroflyinstruktør i USA, og
har fløyet «Old Crow» på
europeiske flystevner i over
femten år. Han er til daglig
kaptein på Boeing 737 i SAS
Norge.
Evolusjon under rotorhodet — EC 225 i norsk offshore
Tekst: Bjørn-Inge Tolleshaug. Foto: Eurocopter
På oppfordring fra Flynytt gir jeg dere
litt informasjon, inspirasjon og tanker
vedrørende EC 225 sitt inntog som nytt
standard helikopter for «industri-SAR»,
og offshore transport i Norge.
Vil man til bunns i tekniske ytelser kan man
studere Eurocopter sine hjemmesider, EC-225
Flight Manaual, Technical Information, eller se
hva wikipedia og diverse medieoppslag
har å si — med kommentarer.
Helikopteret representerer det man kan kalle
fransk evolusjon, mye nytt, men også mye som
er velprøvd, Super Puma familien har fått et
nytt medlem. EC 225 er nettopp basert på
Eurocopter AS 332 L2 Super Puma, men har
utviklet seg en del fra denne. Helikopteret har
fått en ny fembladet rotor med en bedre airfoil
for ytelse og komfort. Helikopteret har høyere
fart og betydelig høyere avgangsvekt enn sin
forgjenger (150kts/140kts, 11000kg/9200kg).
Helikopteret har to nye Turbomeca Makila 2A
turboshaft motorer med to kanal, Full Authority
Digital Engine Control (FADEC).
Når de minste må få lov å komme først
Av Arne Opheim.
Innenfor luftfart er det den
regelbundne IFR-trafikken som
er den ubestridte storebror og vi
småflygere føler at vi må nøye oss
med å være lillebror. I tillegg er
det nok et faktum at vi små ikke
er like drevne som de store.
I denne artikkelen tar Arne
Opheim for seg en situasjon der
man som småflypilot må si klart
fra hva man vil, selv om det betyr
at ruteflyet kan måtte vente litt.
Testing av nye mikrofly
Av Roger Holm
Leder av NLFs mikroflyseksjon
forklarer hvordan man går frem
for å få godkjent nye mikrofly i
luftsportsforbundet — her
representert ved en Randkar X-Air.
Det som skjer under en prøveflyging av et mikrofly
er i prinsippet det samme som ved prøveflyging
av nye fly som kommer rullende ut fra
produksjonshallene i de store flyfabrikkene. Selv
om målestokken og kompleksiteten er milevis
fra hverandre, så går en til verks på samme
måte. Ethvert fly som er satt sammen for første
gang må demonstrere for en prøveflyger at det
holder den spesifikasjonen som er oppgitt fra
fabrikanten. Vi snakker ikke her om uttestingen
av prototyper, men en kontroll av nye
eksemplarer av velkjente og velprøvde konstruksjoner.
Prøveflygingsprogrammet er basert
på bestemmelsene i «Norske Luftdyktighetskrav
for Mikrolette Fly» og er sammen med teknisk
besiktning grunnlaget for å utstede flygetillatelse
til eieren.
Republic RF-84F Thunderflash — noen historier som ikke ble fortalt
Av Stein Klaveness
Tidligere jagerflyger i Luftforsvaret
Svein Klaveness har igjen
satt pennen på papiret, og gir et
sjeldent operativt innsyn i
hvordan det var å føre forskjellige
flytyper i jetflyets tidlige
alder.
RF-84F var et av NATOs viktigste
fotorekognoseringsfly i NATO,
og fløy i norske farger i perioden
1956 — 1970.
J-65 kom i to utgaver, -3 og –7. Vi hadde
begge versjonene i våre fly. «Dash» 3-motoren
hadde en skyvekraft på 7 300 lbs, mens «dash»
7-motoren gav ca 7 800 lbs Forskjellen høres
liten ut, men for oss, en varm sommerdag, var
det merkbart!
I luften gikk det veldig bra unna. Problemet lå i
avgangene på nevnte sommerdager, jeg husker
eksempelvis, en take-off mot vest på Karup i
Danmark, der jeg irriterte tårnkontrollen ved å
plassere meg i begynnelsen av det såkalte
«over-run’et» i avgangsdelen. Det var jo ikke
der runwayen begynte mente «tårnfolket».
Etter at jeg såvidt fikk flyet av over gresset i den
andre enden, til sammen ca 10 000 fot senere,
var tonen hyggeligere. Så var det da også 25
grader i luften den dagen.
Kolsåsulykken: Fartøysjef uskyldig dømt?
Av advokat (og PPL-A) Dag Kjetil Øyna.
Dommen anket til Høyesterett
11. mai 2005 nødlandet et helikopter i
en skråning i nærheten av Lille Kolsås.
Helikopteret rullet rundt etter nødlandingen.
En person omkom, og en person ble hardt
skadet.
Helikopteret måtte nødlande fordi det
kom bort i trær med rotoren.
Fartøysjefen hevder at helikopteret fikk en
såkalt «Jack stall», «hydlock» eller «servo
transpa-rency»: Når dette skjer «fryses»
det hydrauliske systemet og servostyringen
opphører nesten. (se egen faktaboks)
Fartøysjefen hevder at dette var årsaken til at
helikopteret kom inn i trærne – han klarte ikke
rette opp maskinen i tide til å unngå dem.
Politiet hevdet imidlertid – særlig på bakgrunn
av noen av vitnene på bakken – at fartøysjefen
fløy for lavt, og at han i tillegg senket maskinen
før han svingte inn mot fjellsiden.
Dette var etter politiets oppfatning årsaken til
at han fløy inn i trærne.
Monino— en flygullgruve fra Sovjet-tiden
Av Håvard Zachariassen.
«Det sentrale flyvåpen-museum» ved Monino
er et av de største flymuseer i verden.
Museet reklamerer selv med at de også er
det eneste i Russland. Det er kanskje korrekt
hvis de mener et rent flymuseum, men det
finnes et par andre militærmuseer i Moskva
som har en god del fly utstilt. Museet ligger
ved den lille byen Monino, 38 kilometer øst
for Moskva langs Gorkij-hovedveien, midt
inne i en stor skog. Det tar omtrent en time
å reise dit med tog eller buss fra Moskva.
Museet har en samling på mer enn 173 fly og
helikoptre, litt avhengig av hvordan og hva
man teller, og 127 flymotorer. 44 av flyene og
motorene er offisielt erklært som monumenter
over vitenskap og teknologi, som det så fint
heter. Og det er for så vidt ikke noe rart, som vi
skal komme tilbake til. Museet spesialiserer seg
på sovjetisk og russisk luftfartshistorie, militær
sådan, med en del sivile innslag. Som museet
selv med stor bravur og stolthet proklamerer:
«Museet forteller historien om hva vitenskapsmenn
og flykonstruktører har oppnådd, om
motet og djervheten til våre bevingede krigere
som brakte glorie over deres Moderland». Intet
mindre altså. Og museet er imponerende det,
der det brer seg ut over et område på 20
hektar.
Hjelp! Nå bygger vi TO fly - Del 14: Testprogrammet fortsetter
Av Alf Olav Frog.
Denne artikkelen skulle jo omhandle siste del av
testflygingen og en oppsummering. Det viste
seg imidlertid at det ble en ganske stor og
uforutsett forsinkelse og dette var IKKE moro,
men slik kan det bli når man installerer ny
teknologi. Dette resulterte i at denne artikkelen
blir MYE kortene enn planlagt og ikke den
avsluttende saken jeg hadde tenkt. Det må
vente til neste nummer av bladet. Mer om
dette seinere i artikkelen.
I forrige del kunne du lese om at vi endelig ble
ferdig med byggingen, at EAA og LT godkjente
prosjektet, og de første flyturene.
Nå var det altså testprogrammet som stod for
tur. Før man får det permanente luftdyktighetsbeviset,
må men nemlig gjennomføre et
testprogram. I løpet av dette programmet
tester man flyet i hele ytelsesområdet for å
få bekreftet at flyet oppfører seg som det
skal og for å finne ut om det evt finnes noen
uønskede flyegenskaper.
Man flyr også diverse tester for å finne de
aktuelle ytelsene, f.eks beste rate of climb,
max angle of climb, div avgangs- og landingsdistanser,
tid for å klatre forskjellige høyder,
max høyde, max og min hastigheter,
fuelforbruk ved forskjellige motorsettinger
og høyder osv. Alt dette skal man finne ved
forskjellige vekter.
Bergen Air Transport – fra klubbfly til jet
av Knut Helbekkmo. Fotos: Rolf Liland og Per Einar Jansen.
Det hele startet i HAK, eller Håkonsvern Aero
Klubb som ble stiftet i 1976.
Klubben var nær knyttet til Sjøforsvaret og
hadde godkjenning for at offiserene kunne
bruke flymateriell i tjenesten. Flygingen ble
derfor betydelig mer avansert enn i vanlig
klubbmiljø og flyene etter hvert større og mer
krevende. En tid opererte klubben en C-337,
- tomotors pull and push, og en Piper Navajo
hvor passasjersetene var erstattet med elektronisk
utstyr. Flere av medlemmene hadde tatt
instrumentbevis og flygingen i HAK fikk
etter hvert en klar nivåheving med krevende
oppdragsflyging for sjøforsvaret.
Denne erfaringen gjorde at flere medlemmer
etter hvert forsvant over i flyselskaper og til
kommersielle flyskoler..
North American F-86F Sabre — hovedjageren 15 år etter krigen
Av Jan Honne Meyer.
Jan Honne Meyer
er en av Flynytts faste
skribenter, og han har
rapportert fra Svalbard i nord
til Japan i øst.
Jans flyfaglige bakgrunn
begynte på teknisk side, hvorpå
han tok flyskolen i Canada og
lærte å fly Sabre, før han kom
hjem igjen til Norge som
utdannet flyger.
Her er endelig artikkelen
Jan skrev allerede i 1998,
og som omhandler dette
viktige jagerflyet i
norsk luftfartshistorie.
Fra værkart til lokalt vær — Om frontsoner og grensesjikt
Av Reinhard Mook, meteorolog.
De blå taggete linjene på bakkeværkart nær en
landingsplass på midlere og høyere breddegrader
påkaller som regel særlig oppmerksomhet:
Kaldfrontene lar forvente «aktivt» vær med
vindsprang, kraftige vertikalbevegelser,
bygenedbør. De røde linjer med rundete kanter,
varmfronter, interesserer ofte for nedbør og
lave skyer sin skyld. Denne artikkelen vil dvele
ved «fronter» både i tilknytning til lavtrykk og
til fenomener på mindre skalanivå. Teksten
utfyller og viderefører således del 3 i denne
artikkelserie.
Forflytting og endring av lavtrykkenes fronter er
i dag som regel godt kjente, takket være radar
og satellitter. Den «klassiske» metoden å slutte
seg til virvler og fronter ut fra høydekart over et
glissent dekket havområde, over land ut fra
bl.a. trykkforløp og nedbør, er i dag stort sett
erstattet av informasjon som tilføres objektivt
ved «fjernanalyse».
Fra Stavanger til Samsø - Marineoffiseren Herman Hirsch Becker
Av Bernard Duncan Lyng.
Den 21. mars 1945 ble et britisk jagerbomberfly av
typen de Havilland Mosquito Mk VI skutt ned over
Skagerrak ved øya Samsø etter å ha utført
presisjonsbombing av hovedkvarteret til Gestapo
i København. Både flygeren og navigatøren omkom.
Navigatøren var den 24 år gamle norske jøden
Herman Hirsch Becker fra Våland i Stavanger.
Som fenrik i den norske marine hadde Herman Hirsch
Becker fram til da medvirket som navigatør i hele 47
flytokt over fiendtlig område.
Da Royal Air Force i ettertid gjennom sine kanaler
ville videreformidle krigsheltens medaljer og øvrige
eiendeler til hans nærmeste slektninger, ble de gjort
kjent med at Gestapo med omfattende norsk hjelp
hadde arrestert og deportert alle hans familiemedlemmer
i Norge til gasskamrene i Auschwitz.
Som om ikke denne tragedien var nok; kort tid etter
deportasjonen var familiens eiendeler blitt solgt til
ivrige kjøpere på auksjon i Stavanger.
Historien om 333 skvadron på Andøya
Av Håvard Kleberg.
Når NOTAM og værmelding gjør at de fleste
flymaskiner blir tauet inn i hangaren kan
man på ett sted i Norge høre motordur
fra fire turbopropmotorer som starter.
Like etter kan man se en mørk skygge som
stiger raskt og forsvinner inn i tett, grått
snøkaos. Orion-flyet har tatt av på et av
sine overvåkingstokt og setter kurs for
sitt operasjonsområde i Barentshavet.
Der utfører den et strategisk viktig oppdrag.
Den er en del av et omfattende og robust
overvåkingssystem.
333 skvadron er en liten avdeling på et lite
sted – men med stor betydning. Hvor stor
betydning er artikkelforfatteren, forsker og
oberstløytnant Håvard Klevberg, i ferd med å
finne ut mer av. Høsten 2007 startet arbeidet
med å skrive 333 skvadrons historie. Arbeidet
foregår ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo på
bakgrunn av at Luftforsvaret har bestilt et bokmanus
om skvadronen. Forslaget og initiativet
til prosjektet kom fra det som ofte internt
på 333 skv kalles Crew 10 – som består av
skvadronens tidligere sjefer – med Bernt
Martinussen i spissen.
Noen andre overskrifter
Lydens hastighet. Av Erlend Larsen.
Kløfta Mikroflyklubb - 20 år. Av Sven Borger Fiedler.
Orion får nye vinger. Av Ove Ronny Haraldsen.
En ettermiddag på Bergen lufthavn Flesland. Fotos: Per Einar Jansen. Tekst: Rolf Liland.
FAI har fokus på miljø og World Air Games. Av Arne Mathisen.
Kartproduksjonen i Avinor. Av Roger Holm.
Hindrer kriminalisering sikkerhetsutviklingen?. Av Dag Kjetil Øyna.
Planene er klare for et norsk fallskjermmuseum. Av Kjell T. Olsen.
Vinter-Norge fra helikopter. Av Hans Henrik Nilsen.
Trafikkeflygerutdanning (fixed wing). Av Line Brøto.
Utviklingen av CRM — fra tradisjonell/upresis til moderne/konkret. Av Espen de Lange.
Threat and Error Managment. Av Lars Mjelde.
Safety Management System (SMS) i luftfarten. Av Morten Kjellesvig.
Med marineoffiserer på flytryggingskurs i Praha. Av Bjørn-Inge Tolleshaug.
Sun’n Fun 2008. Av Lars Rasmussen.
.... og betydelig mye mere!
Faste spalter
Ledere.
Smånytt ved redaktøren.
Lima-November ved Kay Hagby.
NAK nytt.
Mikrofly ved Roger Holm.
GAP-sidene.
Sett fra høyresetet.
Nytt om mindre fly.
Markedsplassen - rubrikkannonser for salg av stort og smått.
Havarikommisjonens rapporter.
Chicken Wings.
Bokanmeldelser.
ATC - voice ved Kent Sviggum, Flesland
|