|
I denne spalten tar utvalgte instruktører for seg operative emner av nytte og interesse for privatflygere.
Feilfri GPS?
fra nr. 6/2006 av Kjersti Melling
Navigasjonsmetodene har gått fra klokke, kompass og kart til en større
tiltro til GPSen sin elektroniske fortreffelighet og nøyaktighet.
I denne artikkelen får privatflygeren noen tips på veien.
Vinteroperasjoner
fra nr. 1/2006 av Bjørn Strøm
Kulden skal ha lagt seg over landet når du leser dette, og de klare fine
vinterdagene inviterer til minnerike flyturer med venner og kjente.
Men nattens lille snøfall kan by på ekstra-utfordringer for den bolde aviatør,
spesielt når en vet at både flyet håndbok, myndigheter og flyets aerodynamiske
behov krever sne- og isfrie vinger, hale og skrog.
Av Bjørn Strøm, «småflyger» og 737-instruktør
Sidevindslandinger
fra nr. 5/2005 av Ivar Dyrdal
Å lande et fly med sidevind innenfor flyets begrensninger regnes som
en grunnleggende flygerferdighet. Men allikevel er havarirapporter
verden over full av eksempler på at det ikke nødvendigvis alltid er like
lett å mestre denne ferdigheten. Vi ser nærmere på fenomenet.
Høydemålerinnstilling
fra nr. 4/2005 av Eirik Bruset
Marsjhøyder, Flight Level, Transition Level og Transition Altitude og høydemålerinnstillinger
kan virke komplisert, men er det ikke. Med forståelse av noen
prinsipper og innlæring av gode vaner er man langt på vei til en sikker tur.
Erfaringsoverføring
fra nr. 3/2005 av Rolf Liland
I november 2001 havarerte en Airbus A300-600 på Long Island ved New
York. Rapporten er kommet ut nå, og det var to-tre kraftige manøvre med
sideroret som førte til at den vertikale stabilisatoren falt av.
Samtidig som de første rapportene tidlig i 2002
kom ut om årsaken til ulykken, deltok artikkelforfatteren
i JAAs «Future Aviation Safety Team»
som representant for IFALPA. Gruppens oppgave
var å se på fremtidens utfordringer i luften,
og det var samlet mye kompetanse fra
begge sider av Atlanterhavet i rommet.
Tips til vordende trafikkflygere
fra nr. 6/2004 av Magnar Nordal
Det finnes ikke noe bedre enn å ha hobbyen som jobb. Mange tar privatflygersertifikat
med tanke på å bli trafikkflygere i fremtiden. Her er noen
råd og tips som kan forberede deg på en profesjonell karriere i luften.
Sjekklistelesing
fra nr. 4/2004 av Magnar Nordal
Det er mange forskjellige filosofier rundt hvordan sjekklisten på et fly skal
fungere. Er det en «bruksanvisning», eller er det en påminner om de mest
vesentligste tingene som skal gjøres på forskjellige tidspunkt?
Dette drøfter vi «fra høyresetet».
Stall og spinn
fra nr. 3/2004 av Magnar Nordal
Det er en flott dag. Sola skinner, og små, hvite cumulus pryder den blå
himmelen. Du har booket klubbflyet for halve dagen og invitert tre venner
på en tur. Sertifikatet er fremdeles ganske nytt, men du har passert 100
timer i loggboka, så du føler deg bekvem med å reise på tur til nye steder.
Forgasservarme
fra nr. 2/2004 av Magnar Nordal
Det var en fin høstdag. Jeg satt bak spaken i en Cessna 172 og ventet på et fly
som skulle lande før jeg kunne ta av. Mens jeg satt der, oppdaget jeg at
motoren gikk et par hundre omdreininger lavere enn normalt på tomgang.
Så jeg trykket gasshåndtaket litt inn for å justere turtallet. Litt senere merket jeg
igjen at turtallet var for lavt. Så jeg gav på litt mer gass.
Den perfekte landingen
fra nr. 1/2004 av Magnar Nordal
Du kan fly så pent og behagelig som bare det, men det er landingen som
sitter igjen i hukommelsen til passasjerene. Gjør en god landing, og alle
synes du er en god pilot. Gjør en dårlig landing, og du vil få høre det i
evigheter etterpå. (Selv er jeg blitt «mobbet» av en kollega i kabinen etter
en «solid» landing, så jeg vet hva jeg snakker om...)
VFR om vinteren
fra nr. 6/2003 av Magnar Nordal
Kong Vinter har nå gjort sitt inntog over store
deler av kongeriket, til glede for barna, og kanskje
litt mindre glede for oss aviatører. Flygning
om vinteren byr på en del ekstra utfordringer,
men også på gleder.
Den største fordelen er at ytelsene på flyet øker.
Den kalde luften sørger for ekstra fraspark i
motoren, noe som fører til kortere avgangsdistanse
og bedre stigeevne. Husk da bare på at
ekstra mange luftmolekyler inn i motoren også
krever mer drivstoff, så forbruket pr. time går
opp.
Landingstreningen hjalp
fra nr. 5/2003 av Rolf Liland
I september måned skjedde to hendelser som begge kunne fått
dramatisk utfall, men som grunnet korrekte valg fra fartøysjefene endte
lykkelig. Uten å ville foregripe offisielle utredninger på noen måte, er
hendelsene gode eksempler på at forskjellige typer trening og
vurderinger virkelig hjelper.
VFR på topp
fra nr. 4/2003 av Rolf Liland
Å fly VFR over skyer er tillatt med enmotors fly.
Noen mener det er galskap, mens andre bare har gode erfaringer. Vi tar
for oss noen ting å tenke på. Andre får du i regelverket, hos kolleger,
venner og instruktører, eller ved å tenke gjennom nødsituasjonene selv;
fra hendelsen inntreffer til du står trygt på bakken.
Andres ulykker
fra nr. 2/2003 av Rolf Liland
Som flyger eller luftfartsansatt skal man være uhyre varsom med å
kritisere andres hendelser og eventuelle feiltrinn. Etterpåklokskap, spott,
spe og uthenging gjør liten nytte, mens sunn erfaringsoverføring kan
gjøre underverker for den neste som kommer ut for det samme.
Propellsikkerhet
fra nr. 6/2002 av Rolf Liland
Når det oppstår personskade på grunn av en roterende propell eller en
roterende halerotor på bakken, er skadene som oftest meget alvorlige
eller fatale. De fleste av dem kan unngås, ved hjelp av noen enkle
forhåndsregler og sunn fornuft. Vi ser på noen av dem.
Turpakningen
fra nr. 4/2002 av Rolf Liland
Det vil neppe skje nettopp deg — men én dag vil noen du kjenner ligge
ved siden av en haug smadret aluminium og lure på hvordan de til tross
for sine beste intensjoner klarte å havne der, og slik.
Vi ser på ting som er greie å ha ombord når nøden er størst.
Kort Finale
fra nr. 3/2002 av Rolf Liland
I følge Flight Safety Foundation skjer de fleste ulykker med passasjerfly
under innflyging og landing. Det er ikke grunn til å tro at denne fasen,
som preges av lav hastighet og lav høyde over bakken, er mindre for
«småfly». Flynytt samler noen tanker om denne fasen.
Controllability Check
fra nr. 2/2002 av Rolf Liland
Ingen skader er like. En skade i luften kan bety at du plutselig er «test-pilot»
med ansvar for å komme trygt ned på bakken.
Rolf Liland presenterer noen ting det er verdt å tenke på — på forhånd.
Airmanship
fra nr. 1/2002 av Rolf Liland
Ikke-tekniske emner kan være vanskelige å beskrive. Ordet «airmanship»
brukes for å beskrive kvaliteten på våre vurderinger som flygere, generelt
eller i gitte sitasjoner. På norsk er ordet «flygerskjønn» en gjenganger i
lærebøker og havarirapporter.
Flynytt ser på noen definisjoner.
Innflyging- og landing VFR
fra nr. 6/2001 av Kjersti Melling
Innflygings- og landingsforberedelser kan summeres slik: Planlegging.
Operativ flygeplan bør inneholde
opplysninger for når du planlegger
å forlate marsjhøyden og begynne
nedstigning et TOP OF DESCEND
(TOD). På den måten blir nedstigningen
myk og kontrollert, og du
slipper å gå brått ned under den
siste delen av innflygingen.
Daglig ettersyn i cockpit
fra nr. 5/2001 av Kjersti Melling
Når du kvitterer for daglig ettersyn
er det gyldig til midnatt samme
dag. Det betyr at alle de piloter
som bruker luftfartøyet etter deg
på denne dagen regner med at
daglig ettersyn er foretatt, og dét
på en foreskrevet måte.
Avgang
fra nr. 4/2001 av Rolf Liland
En av flygingen mest kritiske
faser er avgangen, og vi ser kort
på noen faktorer forbundet med
den.
Nødlanding på sjøen
fra nr. 2/2001 av Rolf Liland
Norge er et land med mye vann.
Havområder, fjorder og fjellvann
er alle mulige nødlandingsplasser
for småfly med brann
ombord eller motorstopp.
Vi gjør oss noen tanker om
emnet.
«Stolflyging»
fra nr. 1/2001 av Rolf Liland
Min første introduksjon til begrepet «chairflying»
kom en stund før flyperioden på LFS på
Værnes på midten av 80-tallet. Eldste kull
hadde noen attrapper, som viste seg å være
hjemmelagde, fullskalamodeller
av instrumentpanelet
på skoleflyet vårt; Safarien.
De var sinnrikt utrustet
med brytere og sikringer,
og sammen med to stoler (type rom, kaserne),
et avsagd kosteskaft
som stikke og en imaginær
eller hjemmelaget
throttlekvadrant, var cockpiten
komplett.
«Lure huskeregler»
fra nr. 6/2000 av Rolf Liland
Sjekklister er noe som er laget
for å sikre at flyets tekniske innretninger
skrus av/på, settes ut
og trekkes inn under riktig fase
av flygingen. Denne gang er det
redaktøren som gir noen tips
om noen andre, mentale eller
skrevne sjekklister.
Unusual / Critical Attitude Recoveries
fra nr. 5/2000 av Frode Lund
Acro-instruktør Frode Lund ved NAC på Bardufoss tar for seg
måter å komme seg helskinnet ut av unormale flystillinger.
Tommelfingerregler - IFR
fra nr. 3/2000 av Helge Anonsen
I forrige nummer beskrev Margareth Mella noen enkle tommelfingerregler for bruk under VFR forhold. Her bygger Helge Anonsen ved Norwegian Aviation College videre på dette og kommer med noen forslag til enkle kalkulasjoner til hjelp under IFR. Teknikkene kan selvsagt også brukes under VFR flyging.
Tommelfingerregler - VFR
fra nr. 2/2000 av Margareth Mella
Margareth presenterer noen enkle tommelfingerregler for bruk under VFR forhold. Ta reglene for det de er: tommelfingerregler. Det er ikke meningen at de skal erstatte grundige utregninger. Likevel er de utrolig kjekke å ha. Hva gjør du f.eks. når bakkefarten din blir en helt annen enn du hadde regnet ut på forhånd? Og hvor stor blir sidevindskomponenten din ved landing? Kommer du til å ha nok klaring til mastene i baneenden når du klatrer ut? Hva blir avgangsdistansen når gresset på banen er våtere enn du hadde antatt?
Privatflygere: Annenrangs piloter?
fra nr. 1/2000 av Margareth Mella
Per 31.12.99 var det her i landet registrert 1364 gyldige ATPL, 1456 CPL og 2205 PPL. Hvis privatflygere virkelig var «annenrangs piloter» ville lufta over Norge vært særdeles utrygg.
Margareth filosoferer over de tre viktigste faktorene i en flygers presonlige bidrag til flysikkerheten: kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Mørkeflyging
fra nr. 6/1999 av Margareth Mella
Norge er et av de land som fremdeles tillater VFR-flyging på natt, en operasjon som fordrer god planlegging, enkle instrumentflygingsferdigheter, og en egen utsjekk. Margareth tar oss med på sine egne første turer ut i mørket - med fly.
Radiofobi-hjelp
fra nr. 5/1999 av Margareth Mella
Margareth Mella er instruktør i Grenland Flyklubb. I denne første utgaven av spalten tar hun for seg begrepet «radiofobi» og diskuterer metoder for å overvinne denne skrekken.
| 
