SU har vært av den oppfatning at de største faremomentene er knyttet sterkere til den enkelte hoppers holdninger, enn til antall hopp når man går over fra konvensjonelle skjermer til høyytelsesskjermer. Dette har medført at SU ikke har funnet det hensiktsmessig å knytte bruk at slike skjermer til sertifikatklasser høyere enn B-sertifikat, eller til et minimum antall hopp. SU fastholder dette synet.
Skjermkjøring foregår i så lav høyde at den enkelte hopper bare unntaksvis vil kunne utføre en nødprosedyre i tilfelle av skjermkollisjon, dersom den skjer en tid etter selve skjermåpningsfasen. Muligheten for å kunne kompensere for andre hopperes feil, i form av å foreta en unnamanøver, har derfor vært en forutsetning for det adferdsmønster som har eksistert til nå. Høyytelsesskjermenes flykarakteristika og det endrede trafikkbildet gjør imidlertid dette vanskeligere. Forsøk på hurtige unnamanøvre vil oftere kunne føre til at man selv setter enda flere hopperes liv i fare. Det er derfor nødvendig å øke kravene til aktsomhet, og til den enkelte hoppers vurderingsevner.
Egne feil vil altså i langt større grad nå enn tidligere kunne få dramatiske konsekvenser for andre hoppere. SU er av den oppfatning at denne utviklingen ikke i tilstrekkelig grad har nådd ut til den enkelte hopper.
Som et siste moment observerer SU at de kunnskaper som finnes blant organisasjonens medlemmer ikke alltid har de ønskede praktiske konsekvenser i den daglige hoppingen. Det vanligst forekommende scenario i forbindelse med næruhell er at det strammes inn umiddelbart etter hendelsen, men at situasjonen så "normaliseres" raskt - ofte bare timer eller dager etter alvorlige hendelser. Dette tolker SU som primært å være en følge av at de to vanligste konsekvensene - irettesettelse og bortvisning ("grounding") for resten av dagen - er sanksjoner som ikke oppfattes som tilstrekkelig alvorlige for den enkelte hopper.
Enhver hopper plikter å opptre hensynsfullt under alle deler av hoppet, fra ombordstigning i luftfartøyet til gjennomført landing.
Som følge av de tidligere nevnte forhold konkluderer også SU med at det er nødvendig at handlinger der andres liv og helbred settes på spill får større konsekvenser for den som opptrer uaktsomt. Dette for å motivere ytterligere for at den generelle aktsomhetsparagrafen skal etterleves i praksis. SU innfører derfor også følgende tillegg til Håndboka:
101.8.1
Dersom hopper gjennom brudd på gjeldne bestemmelser utsetter en annen hopper eller tredjeperson for uhell eller ulykke, eller dersom uhell eller ulykke av samme årsak nært hadde skjedd, skal hopperen ilegges midlertidig hoppforbud, inntil vedkommendes skikkethet er vurdert av egen Hovedinstruktør. Hovedinstruktør fatter vedtak om eventuelt forlenget hoppforbud.
Avgjørelsen kan ankes inn for Sikkerhets- og Utdanningskomitéen.
SU vil bemerke at det påhviler den enkelte Hoppleder å vurdere om det er naturlig at en gitt situasjon resulterer i midlertidig hoppforbud for en eller flere hoppere etter dette punktet, eller om næruhellet ikke krever en slik reaksjon. SU minner også om at slike næruhell er rapporteringspliktige uansett om de resulterer i midlertidig hoppforbud eller ikke.
SU vil minne Hovedinstruktører om det ansvaret de har for å bevisstgjøre hopperne i egen klubb om det ansvaret de har for å opptre hensynsfullt. SU oppfordrer videre Hovedinstruktørene til å støtte aktivt opp om Hopplederes bruk av midlertidig hoppforbud. Det er etter SUs oppfatning også nødvendig at Hovedinstruktører er villige til å ilegge hoppforbud over vesentlig lenger tid enn 1-2 dager for hendelser av den karakter som her er nevnt. SU overlater imidlertid denne vurderingen til den enkelte Hovedinstruktør.
SU finner det videre på sin plass å minne om at det pt. er uklart hvorvidt uhell og ulykker av den ovenfor nevnte karakter også vil kunne rammes av straffelovens bestemmelser om uaktsomhet (bl.a. uaktsomt drap), jfr. bl.a. trafikkulykker der slike lovbestemmelser har kommet til anvendelse. Det er videre uklart hvorvidt erstatningskrav etter ulykker med bakgrunn i slik adferd vil kunne medføre erstatningskrav ut over det maksimale beløp som dekkes av NAKs tredjemannsforsikring, og om forsikringsselskapet evt. vil kunne kreve regress hos forsikringstaker for hele eller deler av beløpet i etterkant av oppgjøret. SU ber Hovedinstruktører gjøre disse synspunktene kjent i sine respektive klubber.
96.08.25
Sikkerhets- og Utdanningskomiteen